Suksess med fri Akershus-telefoni

Suksess med fri Akershus-telefoni

Hippie-telefoni eller blåruss-løsning? Debatten raste da Akershus gikk for friprog. Her er status.

- Vi er skikkelig langsinte, sier Bjørn Venn, it-rådgiver i Akershus fylkeskommune, og forsøker et kort øyeblikk å se alvorlig ut.

Men han klarer ikke skjule det klassiske Bjørn Venn-smilet, som langsomt krabber oppover mot ørene og ender opp i latter.

Det er rett under to år siden Venn var i munnhuggeri med produktdirektør Geir Kalleberg i Datametrix gjennom Computerworlds spalter. Venn skulle anskaffe ip-telefoni til fylkeskommunen, i et anbud som var skreddersydd mot friprog-miljøet. Høy vekting av åpne standarder, og hele 80 prosent vekting av pris.

Selskapet Telekompetanse fikk anbudet, og skulle levere en løsning basert på den frie programvaren Asterix. Kalleberg tente på alle plugger, og mente et så stort system burde håndteres av gigantene; selskaper som Microsoft og Cisco. Det ville gi mindre risiko, mente Kalleberg.

Knappe to år senere sitter altså Computerworld på kontoret til Venn, et kontor fylt med 30-talls telefoner og et par telefonkadavre.

- Jeg er en telefon-fyr, unnskylder Venn seg.

Når noen ringer ham på fastlinje, sier det pling-pling i tre telefoner. To stasjonære og en "soft-phone" som er installert på pc-en.

Eivind Jonassen fra Telekompetanse befinner seg også i det telefonrike kontoret. Veggene er i stor grad prydet av ulike presseklipp, for eksempel artikkelen om boblelydproblematikken i GSM-nettet i Tønsberg-traktene mai i år, fra Computerworlds intervju-spalte med Telekompetanse fra mars i år, men også utklipp fra fordums tid - for eksempel kronikken Kalleberg dedikerte til Venn fra et par år tilbake i tid.

"Kost/nytte må styre teknologivalg - også i fylkeskommunen", skrev Kalleberg.

Halvveis rullet ut

Selv om Venn ikke er en sinnatagg, falt nok kronikken ham tungt for hjertet. Derfor har han invitert Computerworld for å vise at det har lønt seg å satse på friprog-telefoni, og at teknologivalget har kommet godt ut på kost/nytte-siden. Eivind Jonassen i Telekompetanse har også tatt turen.

- Vi har fått det vi ba om, sier Venn.

- Det Datametrix mente vi burde ha, var en komplett løsning for samordnet kommunikasjon. Vi ville bare ha en telefonløsning der innringeren er i fokus.

De er nå halvveis i utrullingen, som går etter planen. Løsningen skal være på plass i hele fylkeskommunen i løpet av 2013.

- En av Kallebergs ankepunkter et par år tilbake, var hans kjennskap til erfaringer om at slike friprog-systemer kanskje er billigere i innkjøp, men at drift, support og vedlikehold etter noen år vil koste mer enn gildet smakte i starten. Hva tilsier dine erfaringer der?

- Helt ufattelig at han kunne mene det. Vi har jo ikke lisenskostnader. Vi har driftskostnader på it, men det har vi jo uansett. Billigere enn dette kan det ikke bli, sier Venn.

- I anbudet var det opsjon på drift/support/vedlikehold og administrasjon. Vi har valgt å administrere selv, for det er jo enkelt i administrasjonsbrukersnittet. På drift/support/vedlikehold skiller ikke Telekompetanse seg ut fra andre leverandører. Dette vet vi, for vi har jo avtaler med selskaper som Evry og Agresso også.

Lett for innringer

Venn loser Computerworld gjennom løsningen. Den består av en haug virtuelle telefonsentraler for ulike deler av kommunen, alt kjørt fra en Dell Blade-server som knapt svetter en dråpe.

Telefonsentralene er konfigurert slik at Sandvika videregående skole med ett knappetrykk kan fortelle innringere at det er personalmøte, og be innringeren legge igjen beskjed eller ringe senere. Eller at skoledagen er over og de ansatte er gått hjem. Eller at sentralborddama er i telefon, med forespørsel om innringer vil legge igjen beskjed eller vente til sentralborddama er ferdig på telefonen.

Sånn er det også om noen vil ringe Venn. Hvis han er i telefon, sier Venns opptak "Hei, dette er Bjørn Venn. Jeg er i telefonen akkurat nå". Så får du valget om du vil sitte i kø til den pågående samtalen er over, settes over til sentralbordet eller legge igjen beskjed. Når som helst kan innringer ombestemme seg og trykke en annen knapp for å legge igjen beskjed på svareren. En beskjed som også kan sendes som wav-fil på epost.

Telefonsentralen settes opp i en plugg- og lek-løsning, et "flow-chart" der du bestemmer reglene for hvordan de ulike virtuelle telefonsystemene skal håndtere ulike anrop til ulike tider. Alt er laget for å være mest mulig informativt for kommunens innringere og lett å bruke for kommunens ansatte, understreker Venn.

- Ring meg!

Datametrix uttrykte bekymring for at Akershus fylkeskommune kom til å bli et lite utviklingshus, noe som ikke akkurat er kjernevirksomhet for en fylkeskommune. Det tilbakeviser Venn sterkt.

- Vi har kjøpt en pakke fra Telekompetanse, det kommersielle produktet TS200. Vi merker ikke noe til hva som ligger av friprog i pakken, selv om den er sydd sammen av flere produkter. Det er Telekompetanse som står for utvikling, sier han.

- Kalleberg har rett i at det finnes offentlige instanser som blir mer som miniutviklerhus, men det gjelder ikke oss.

Venn og Jonassen fremhever fordelen med at det er kort vei om det ønskes videreutvikling av systemet.

- Vi lytter til innspill fra kundene, og har en åpen innovasjon der vi kan gjøre endringer tilpasset brukeren. Det hadde vært mye mer komplisert å få gjennomslag for slike endringer om man som Akershus fylkeskommune måtte henvende seg til giganter som Cisco eller Microsoft, mener Jonassen.

Til tross for infrastrukturen, er ikke Akershus fylkeskommune totalt fritt for proprietære produkter i telefoniøyemed. Faktisk er håndsettene levert av Cisco.

- Ja, og hvis det er noe mer du lurer på om systemet, får du bare ringe, da, sier Venn, og drar frem det velkjente Venn-gliset.

- Om jeg er i en annen telefon kan du jo velge om du vil vente eller legge igjen beskjed!

Les også, Geir Kalleberg:

- Skulle valgt samordnet

Offentlig Sektor