- For svak offentlig prosjektkompetanse

Vegvesenet har rekruttert ekstra it-ressurser for unngå ny Autosys-fiasko.

Publisert Sist oppdatert

Statens Vegvesen starter en ny runde med utvikling av nye Autosys, Statens Vegvesens it-løsning for kjøretøy- og førerkortregister. Kontrakten er signert og har en verdi på 350 millioner kroner. Totalt har Statens Vegvesen satt av 500 millioner kroner til prosjektet inntil ferdigstillelse i 2014.

Det er ikke første gang man forsøker å fornye Autosys. Forrige prosjekt, Au2sys, ble avblåst i 2007 etter at en rapport kom med knusende kritikk. 250 millioner kroner ble brukt før prosjektet måtte stoppe på rødt lys.

Bygget opp it-avdelingen

- Har dere denne gangen nok kompetanse å styre dette store prosjektet?

- Ja, vi mener det. Det er foretatt en kraftig oppbygning av it-avdelingen i Statens Vegvesen. Vi ville ikke kjørt dette hvis vi ikke var i stand til det. Vi har spesielt rekruttert it-ressurser i forhold til dette prosjektet, forteller prosjektleder Jon Harald Holm i Statens Vegvesen.

Ifølge prosjektlederen var det for lite kontroll over størrelsen på prosjektet som gikk feil forrige gang. Med smidige metoder følger man nøye med.

- Den gangen kom det ut av kontroll. Man hadde ikke totaloversikt. Prosjektet var ikke høyt nok forankret, og det var ikke gjort godt nok grunnarbeid.

Varierende it-kompetanse

Ansvaret til de fleste store it-prosjekter i norsk offentlig sektor ligger hos den enkelte virksomhet. De må ha nok it-kunnskap for å takle slike prosjekter.

- Det er generelt en utfordring å styre it-prosjekter i offentlig sektor. Mange prosjekter sprekker på både tid og budsjett. I Danmark er gjennomsnittlig budsjettoverskridelse 39 prosent, mens tidsoverskridelse er 74 prosent. Det er ingen grunn å tro det er annerledes i Norge, sier Ellen Strålberg, fungerende avdelingsdirektør for ikt-styring og samordning i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

Ifølge Strålberg må offentlige virksomheter ha nok kompetanse til å styre it-prosjektene, mens departementene må ha nok kompetanse for etatsstyring også på it-området.

- Vi vet at nivået på oppfølging av it-mål og it-prosjekter er veldig varierende fra departementet til departement. For eksempel etterspør departementene i liten grad gevinstrealisering.

500 millioner

Strålberg påpeker at det i Norge stilles ekstra krav til prosjekter med en ramme på over 500 millioner. I Danmark ligger grensen på 10 millioner kroner.

- Kan Difi bidra, for eksempel være med i prosjektene som rådgiver eller konsulent, slik at it-kompetansen som finnes i det offentlige brukes bedre?

- Danmark har etablert et it-prosjektråd for å dra nytte av felles kompetanse. Det kunne være en god idé. Men samtidig handler it-prosjekter om mye mer enn it. Det handler også om organisasjons- og forvaltningsutvikling. For å gjennomføre det må kompetansen ligge hos virksomhetene, sier Strålberg.

BI-professor Petter Gottschalk mener problemet med offentlige it-prosjekter er for lite kompetanse på riktig sted. Les videre på neste side!