Tankevekkende krav til friprog

Tankevekkende krav til friprog

LESERBREV: Kost/nytte må styre teknologivalg - også i fylkeskommunen.

De siste ukene har det vært mye oppmerksomhet rundt Akershus fylkeskommunes anbudsprosess for leveranse av ip-telefoni løsninger. Et anbud jeg har vært kritisk til fordi anbudsprosessen reiser en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til fylkeskommunens faktiske prioriteringer av sine oppgaver.

De store leverandørene, deriblant Datametrix, valgte å stå utenfor denne anbudskonkurransen. Enkelte har hevdet at frykt for åpne standarder og programvare for åpne kildekoder var årsaken til at de største aktørene ikke deltok i anbudskonkurransen. Dette er feil! Jeg ønsker derfor å benytte anledningen til å løfte blikket litt, og diskutere de prinsipielle sidene ved hva en fylkeskommune egentlig skal drive med - også når det gjelder it.

Tankevekkende

I det aktuelle anbudet ble det særlig vektlagt åpne standarder og pris. Hvorfor fri programvare skal vektlegges - rent ut settes som krav - i en offentlig anbudskonkurranse, er mildt sagt tankevekkende. Ikke fordi det nødvendigvis er noe galt med åpne standarder, men fordi det er gevinstene man ønsker å oppnå som bør styre teknologivalg - ikke motsatt.

For å oppklare: Jeg og Datametrix er for åpne standarder og åpne grensesnitt - det sier seg nesten selv at vi som systemintegrator og leverandør av integrerte samhandlingsløsninger ønsker dette. Vi forsvarer også til en viss grad bruk av fri programvare med åpne kildekoder. Men på store forretningskritiske systemer, med høy grad av kompleksitet, som fylkeskommunens kommunikasjonssystem, er dette i beste fall et sjansespill med skattebetalernes penger. Slike systemer eksperimenterer man ikke med. En fylkeskommune bør satse på trygge og kjente systemer som over tid har blitt testet ut og evaluert av høyt kvalifiserte it-utviklere - og ikke minst at det finnes dokumentbare gevinster.

I forbindelse med debatten som kom i etterkant av min kritikk har jeg blitt kritisert for manglende kjennskap til fylkeskommunen. Jeg vet utmerket hva en fylkeskommune jobber med, og det er nettopp derfor jeg engasjerer meg. Heldigvis har jeg møtt mange som er enige med meg i at deres utfordringer er som for mange andre selskaper; nemlig å effektivisere, tiltrekke seg nye ansatte, beholde ansatte, og se etter nye arbeidsprosesser og måter å gjøre ting på. Dette sto imidlertid ikke, slik vi opplevde det, i fokus i denne anbudsprosessen, dessverre.

Kan bli kostbart

Når en fylkeskommune utlyser et anbud for integrerte samhandlingsløsninger er det viktig at man gjør en helhetlig kost/nytte-vurdering for virksomheten og dens behov, både i dag og i fremtiden. Her bør ledelse, og andre avdelinger og brukerne selv være med å påvirke anskaffelsen og behovet. Raskeste og billigste løsning kan fort vise seg å bli det motsatte, en meget kostbar affære! Litt flåsete sagt er en god tommelfingerregel når det gjelder kjøp av komplekse forretningssystemer: "Kjøpe billig, kjøpe to ganger".

Med fri programvare må man selv, eller gjennom en tredjeparts leverandør, stå for utvikling, sikkerhet, service og driftssupport. Det prinsipielle spørsmålet som reiser seg er hvorvidt en fylkeskommune selv skal bygge opp store, ressurskrevende it-avdelinger som skal være i stand til drifte slike systemer eller om en fylkeskommunen primært skal levere pålagte tjenester til sine innbyggere? Et annet spørsmål er om fylkeskommunale it-avdelinger i det hele tatt vil være dimensjonert for å drifte slike systemer?

It skal understøtte

Analyseselskapet Gartner kunne nylig fortelle oss at drivkraften for Open Source er sammenkobling av komponenter, men "Life Cycle Management" blir mer kompleks. Vedlikeholdet er utfordringen, mener Peter Søndergaard, direktør for global forskning i Gartner. Og det er nettopp mitt poeng.

Datametrix har selv over 210 høyt kvalifiserte it-medarbeidere, men kompleksiteten knyttet til integrerte samhandlingsløsninger gjør at vi velger å lene oss på kjente merkevarer som Microsoft og Cisco. Dette gir trygghet for at vi leverer løsninger som fungerer fra dag en, og som gir kundene den ønskede gevinsten, og ikke minst er i markedet i tiden fremover. Det er tvilsomt om en fylkeskommune med færre ressurser vil klare å utvikle og drifte sitt eget telefonisystem på en effektiv måte, selv om kildekodene er aldri så åpne.

I mine øyne bør en fylkeskommune konsentrere sine ressurser på sine i hovedsak tre roller; som regional utvikler, tjenesteprodusent og forvalter. It skal understøtte disse tre rollene.

Nytt tiår

For meg handler samhandling om å levere løsninger som understøtter de ansattes måte å jobbe på - og få økt produktivitet, bedre kommunikasjon og mer fornøyde medarbeidere. I tillegg skal man tenke på "kundene" - vi har alle kunder - enten de kjøper noe, er innbyggere, eller fylkeskommunale tjenestebrukere. I vurderingen av hvilke løsninger man vil gå for er det derfor de totale kost/nytte-vurderingene som må vektlegges - ikke fakturaen alene ved inngåelse av en kontrakt eller ideologisk kildekodeståsted. Det må heller ikke dreie seg om et enten/eller når det gjelder fri eller betalt programvare. Man skal velge den løsningen som gir best økonomi på lang sikt og som løser virksomhetens utfordringer på best mulig måte.

Nå er heller ikke verden slik at de store produsentene er proprietære og åpen kildekode er åpen – mulig dette stemte i 2001, men ikke nå i 2010. Ser man på Cisco er en av fem strategiske retninger å være åpen, kjøre åpne standarder og kunne integreres med "alt".

Slik vi leste anbudsutlysningen til Akershus fylkeskommune ba de egentlig ikke om en samhandlingsløsning , men en summetone! Det får de nok til, spørsmålet er om en summetone kan forsvare en investering på 11 millioner kroner.

Geir Kalleberg, direktør produkt og forretningsutvikling i Datametrix