Telemedisin - En norsk fiasko?

"Sommeren kom i år på en onsdag" er en kjent Tromsø-vits.

Nordens Paris er en hyggelig by, men ikke nødvendigvis et sted man flytter til uten å ha tilhørighet. Likevel har byen et rørig liv og mange aktiviteter.

Blant dem er Nasjonalt kompetansesenter for samhandling og telemedisin i spesialist- og kommunehelsetjenesten, som av logiske årsaker oftest forkortes til «NST».

Visjonen om å jobbe med fjernløsninger innen helse startet i 1987, da det ble etablert en telemedisinsk avdeling ved Televerkets forskningsenhet i Tromsø i samarbeid med Regionsykehuset i Tromsø (nå Universitetssykehuset i Tromsø), Norut IT, Kirkenes sykehus og Troms militære sykehus. I 1993 ble Nasjonalt senter for telemedisin etablert som en avdeling ved Universitetssykehuset i Tromsø og i 1999 ble NST et landsdekkende kompetansesenter innen telemedisin.

Men 25 år med et kompetansesenter for telemedisin har ikke gjort Norge til et land hvor slike løsninger er vanlig praksis i helsevesenet. Heller tvert imot.

Representanter for Helse Sør Øst, Helse Vest og Helse Midt innrømmer at de bare sporadisk bruker

Storskala

Computerworld It-helse tok i sommer turen til Tromsø for å høre med de ansatte i NST, om senteret har hatt for liten påvirkning på helsesektoren.

Temaet utfordret tydeligvis. Intervjuet ble til en gruppesamtale med 13 stykker samtidig.

Line Linstad, leder for rådgivning, er enig i at for få av de gode løsningene blir tatt i bruk, til tross for at de fungerer i pilotfasen.

- Det er vanskelig er å komme fra pilot til storskala-utbredelse. Det har hengt lenge over oss, og det er ikke bare i Norge. Man leter litt etter hva som er trylleordene for å komme over den kneiken. Ifølge Linstad er det utviklet ganske mange gode løsninger på NST.

Kollega Ellen Christiansen skjønner heller ikke hvorfor løsningene får begrenset spredning.

- Det er egentlig mystisk. Det føles nesten som om det er vår skyld at vi ikke får det til her i landet. Det er nedbrytende. Samtidig er det litt godt å høre at andre land også sliter.

- Innføring av telemedisin er ofte veldig stort og komplisert. Endringer skal foregå samtidig og gevinsten fordeler seg ofte ujevnt. Beslutningen må tas på øverste nivå. Da må man ha fagpersoner i ledelsen, sier Sture Pettersen , leder i Tromsø Telemedicine Laboratory og leder for Innovasjon og Implementering på NST.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

Lokale konger

Et eksempel er videokonferanse i Vake-prosjektet. Det har et stort potensial og er implementert på 12 steder. Likevel er det kun et fåtall som bruker det.

- Vi kan trekke en parallell til Statoil. Der er det klare direktiver ovenfra for å få det innført på riktig nivå etter at man har gjort pilotprosjekter, sier rådgiver Oddvar Hagen.

Ofte er tekniske ting på plass, men brukes ikke. Ifølge Stig Karoliussen, rådgiver for teknologi, mangler det ikke på tekniske løsninger.

- De finnes og fungerer, nesten uansett hva du måtte ønske. Teknologi behøver heller ikke å være "cutting edge", sier han.

Telemedisinske løsninger er sentralt for at Samhandlingsreformen skal lykkes. De NST-ansatte opplever imidlertid at det er mange lokale konger og dronninger som styrer.

NSTs utfordring er å få dem interessert og engasjert, slik at de som er ansvarlige for driften setter telemedisin inn i en strategisk kontekst. Enda vanskeligere er det at det alltid er to ender i telemedisinske løsninger.

- Begge må være motiverte for å bruke det. Det er sjeldent at begge har like mye interesse, sier Hagen.

Mest lønnsomt

Bildet av mangel på NST-løsninger i resten av landet er delvis feil, mener Christiansen, fordi en del prosjekter som er satt i drift ikke lenger knyttes til senteret. Gode eksempler er Norsk helsenett, som startet i 2002 som prosjektbeskrivelse, og Sunnaas sykehus, som bruker videokonferanse intensivt.

Ifølge prosjektleder Tove Normann er en viktig årsak for manglende spredning at ingen etterspør resultater.

- For få i helse-Norge blir målt på dette. På Kaiser Permanente (en helsekjede i USA, red. anm.) måles det for eksempel hva som er mest lønnsomt. I Norge har vi ikke en klar strategi på dette området, sier Normann.

Han påpeker også at det er et problem at Norge mangler kommersiell tenkning. Andre land bruker mer videokonferanse, både som kvalitetssikring og med tanke på kostnadsbesparelser.

En modell for spredning er Funnke-prosjektet, et regionalt program for implementering av elektronisk meldingsutveksling. Prosjektet ledes av NST. I 2010 ble prosjektet utvidet til hele region nord, og Helse Nord fikk 23,3 millioner kroner i støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Midlene fordeles til en kompetanseorganisasjon og til alle 88 deltagerkommuner i perioden 2011-13.

- Funnke er en modell for storskala spredning av løsninger. Det er en metodikk vi kan bruke videre nasjonalt, sier Linstad.

Fortsetter alene?

Ifølge Linstad viser Helse- og omsorgsdepartementet stadig mer interesse for hvordan telemedisin kan utnyttes, særlig i forbindelse med stortingsmeldingen som legges frem i slutten av 2012.

- NST har også vært i møte med Christine Bergland i helsedirektoratet, og hun sa at de ikke så mye til NST i hverdagen. Vi kan bidra mye til helseportalen og andre prosjekter Direktoratet jobber med, sier Linstad.

Et annet tema som har seilt opp i det siste er spørsmålet om NST skal fortsette alene. Det tenkes høyt om å slå senteret sammen med andre, eller legge det under Helsedirektoratet. Helst vil de ansatte fortsette å være en del Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

- Vi bør være en del av UNN. Da er vi tett på klinikken, og vi får bedre forståelse for hva som trengs. Vi ønsker at de andre regionene skal bruke oss som et nasjonalt kompetansesenter og bygge på vår erfaring.

Problemet er at Helseforetakene er tilbakeholdne med å sette opp samarbeidsprosjekter med NST på grunn av uklarhet rundt finansiering.

- Helseforetakene tør nesten ikke sette opp samarbeidsprosesser med oss på grunn av allerede inngåtte rammeavtaler. Det er en stor hemsko, sier Linstad.

Handler ikke om distanse

En stor misforståelse, som NST kanskje selv har vært med å skape, er at telemedisin handler om distanse. Nettopp derfor har mange sett på slike løsninger som mest passende i nord, hvor viddene er brede og veiene lange. Men tjenester og tilgjengelighet er like viktig i storbyen som i grisgrendte strøk.

- Hvis vi hadde hatt flere pilotprosjekter i Helse Sør Øst, eller hvis vi hadde vært mer til stede på de andre klinikkene, hadde vi hatt mulighet for større utbredelse, sier Kirsten Eriksen.

Listen over prosjekter som kunne ha vært en suksess er lang. Frustrasjonen blir enda større når lignende løsninger tas i bruk i utlandet, for eksempel sikker sms, epost-utveksling med leger, forvern og ettervern i psykiatri, sårjournalen, teleslag eller scanning i ambulanser.

- Vi har god erfaring med kommunikasjon med pasienter. Den første pasientlinken er fra 2003, men det er ikke tatt i bruk. Det mangler en slags markedsføring, sier forsker Hege Andreassen.

NST mener det er fire faktorer som påvirker utbredelse av storskale bruk av telemedisin: Grad av kompleksitet (nivåer og parter som samarbeider), organisering, teknologi og modenhet. Men viktigst er en strategisk og strukturell kontekst: At ledelsen ved foretak og i kommuner setter telemedisin inn i strategiske planer.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it

- Går for tregt

- Er dere frustrerte?

Oddvar Hagen er først ute med å svare.

- Det er frustrerende at vi er bedre kjent i Danmark enn i Norge.

- Jeg blir litt frustrert fordi det går tregt. Vi håper Samhandlingsreformen gir telemedisin et løft, sier Ellen Christiansen.

Tove Normann sier at hun har vært frustrert relativt ofte.

- Hvorfor er det ikke større utbredelse, spør hun.

Også Kirsten Eriksen synes det går alt for tregt.

- Hver gang det kommer en ny reform, tenker jeg "nå kommer det til å skje". Jeg venter på at noen sier "vi skal dit". Men de store visjonene mangler. Jeg synes myndighetene har for lite visjoner og mangler fremdrift. Det mangler at vi blir etterspurt.

Men Undine Knarvik er ikke frustrert.

- Ellers ville vi ikke har vært her. Det er veldig gøy å være med på utvikling av noe. Vi er en innovativ bedrift med telemedisin som kjernevirksomhet, sier hun.

- Jeg synes de har ventet ganske lenge. Teknologiske løsningene er ferdige på mange områder, men det er mange organisatorisk oppgaver som bør forankres på direktørnivå, sier Sture Pettersen.

Line Linstad håper at utviklingen innen det som ofte kalles helse 2.0 vil gi NST en ny energi-innsprøyting.

- Jeg opplever oss ikke som frustrerte. Vi er ofte tidlig ute med ting, mens de andre kommer haltende etter. Jeg tror at Helsedepartementet ønsker at vi blir mer nasjonale. Vi har lang erfaring med ikt som redskap for "patient empowerment". Det finnes ikke andre miljøer i Norge som har så mye kompetanse på dette som vi.