Tøff jobb med samhandlingsreformen

Tøff jobb med samhandlingsreformen

Helseregionene sliter med digital samhandling. Det vil ta flere år før informasjonen følger pasient digitalt.

- Vi har en utfordrende it-hverdag, sier Steinar Marthinsen.

Marthinsen er viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst, Norges desidert største arbeidsgiver. Blant annet har han it-ansvaret i helseregionen med 48.000 arbeidsstasjoner til 70.000 brukere, 54 datarom, 3.500 servere og like mange applikasjoner. I tillegg kommer 14 forskjellige it-plattformer.

- Det er mange som skal samhandle og med mange og fragmenterte løsninger. Strukturen er for komplisert. Vi må først og fremst standardisere på arbeidsprosessiden og sikre felles applikasjoner og felles arkitektur, ellers klarer vi ikke å nå målene, sier han.

Lite samhandling

Historiene er mange. Kommuner mottar informasjon om sine pasienter på faks fra sykehusene. Eller journalen ligger på fanget i papirsform til pasientene når de kommer tilbake til hjemkommunen fra spesialhelsetjenesten. Dette på tross av at Samhandlingsreformen, som trådte i kraft 1. januar i år, har som intensjon en tettere dialog og tjenestedeling mellom helseforetakene og det kommunale helsetilbudet.

I forbindelse med en høring om problemene med fusjonen av sykehusene tilhørende Oslo Universitetssykehus (OUS), nå i begynnelsen av mars, fortalte leder for Legeforeningen Hege Gjessing at det sammenslåtte Oslo universitetssykehus bruker 40 årsverk på å frakte røntgenbilder mellom de ulike sykehusene i OUS, fordi it-systemene ikke snakker sammen.

- Mye av det som gjør at vi har er krevende hverdag er at vi ikke har en felles arkitektur, sier Steinar Martinsen.

Helse Sør-Øst har it-driftsbudsjett på 1,8 milliarder og et investeringsbudsjett på 900 millioner kroner.

Martinsen mener imidlertid at sammenslåingen av all it i Helse Sør-Øst inn i Sykehuspartner er et steg på veien, og at ett av satsingsområdene er nettopp billed-diagnostikk (radiologi).

- Vi vil sanere enkelte systemer innen radiologi. Mange av disse systemene har levd i mange år. I stedet vil vi satse på felles regionale løsninger, sier han og fortsetter:

- It-strukturen er veldig fragmentert og var enda mer fragmentert før it ble samlet (i Sykehuspartner red. anm.). Spesielt ille har det vært i Oslo og vi har betydelige utfordringer. Men vi samler nå alle helseforetakene på en plattform.

- Vanskelig prosjekt

Utfordringene med å skape et enhetlig it-miljø er mange. For eksempel har man de siste årene standardisert på Dips, men det hjelper lite på kompleksiteten når det finnes flere versjoner av pasientjournalsystemet – noe som vanskeliggjør samhandling og krever ekstra drift og vedlikehold.

- Dips har ikke blitt implementert over samme lest overalt, for å si det slik, sier Martinsen og fortsetter:

- Man har tilpasset løsningene til arbeidsprosessene. Vi ønsker imidlertid å bidra til at ikt støtter klinikerne i hverdagen og standardisere arbeidsprosesser og deretter standardiserer på felles regionale it-løsninger.

Magne Jørgensen er professor ved Simula Research og har lang erfaring med store offentlige it-prosjekter. Han sier at besparingspotensialet med en mer enhetlig it-struktur åpenbart er enorm.

- Oppsiden er betydelig, men det er nok av historikk på at dette kan gå galt. Det er viktig å legge ambisjonen på riktig nivå og begynne med de lavthengende fruktene, sier han og legger til:

- Jeg kan se for meg kompleksiteten i helsevesenet. Bare det å registrere pasientens navn på samme måte, vil være en vanskelig jobb.

Han støtter Marthinsen i at det er helt avgjørende å se på arbeidsprosessene.

- Om man skal beholde alle prosesser og dekke alle behov, så blir it-systemene så vanskelige å lage at det det blir helt håpløst. Dermed blir de organisasjonsmessige utfordringene betydelige.

Magne Jørgensen legger til at det ikke er teknologien som står i veien for at Helseregionen skal lykkes med bedre samhandling og digital informasjonsflyt.

- Teknologisk lar det meste seg løse, eventuelle feil vil gjøres på det organisatoriske, påpeker han.

Mange års jobb

For at samhandlingen skal fungere, mellom sykehus og mellom sykehus og kommunene, må it-systemene standardiseres og integreres. Det skal bli slutt på at digitale røntgenbilder må brennes på cd og sendes med drosje og sykehusene må settes i stand til å kommunisere med kommunene.

Steinar Marthinsen innrømmer at man på it-siden ikke har vært godt nok forberedt på Samhandlingsreformen, og at dette er blant områdene hvor de har kommet kortest, men at fellesløsninger som driftes på færre steder vil gjøre det enklere å integrere seg mot kommunene.

I dag er det manuelle prosesser som må sørge for å oppdatere kommunene på hvilke av deres innbyggere som ligger på sykehus. Denne oversikten er nødvendig for at sykehusene skal fakturere hjemkommunen i tråd med reformen.

- Når vil digital informasjon følge pasientene mellom kommune og spesialhelsetjenesten?

- Der kan jeg verken love måned, heller ikke årstall. Men vi ser løpende resultater og dette har svært høy prioritet i Helse Sør-Øst fremover frem mot 2014 til 2015.

Riktig modell?

En samlet opposisjon på Stortinget gikk i fjor høst ut og krevde økte it-investeringer til helse-Norge.

Partiene ønsket å etablere en felles, nasjonal it-infrastruktur for å gjøre det mulig at informasjon følger pasientene. Opposisjonen mente 10 milliarder kroner er en helt nødvendig it-investering i forhold til Samhandlingsreformen.

Steinar Marthinsen sier dagens finansieringsmodell byr på utfordringer, men at det ikke bare handler om penger. Det å blant annet få tak i folk med riktig it-kompetanse er også krevende, mener han.

- Når vi får rammen fra Stortinget skal vår bevilgning dekke både investeringer og drift. Herunder ligger det bygninger, nytt medisinsk utstyr og it. Det krever prioriteringer.

- Om innkjøp av en nye MR-maskin settes opp mot et it-prosjekt, hvem vinner som regel?

- Det er selvsagt avhengig av de medisinske prioriteringene, men medisinske utstyr har en tendens til å vinne, sier Marthinsen.

Offentlig Sektor