Total forvirring om DLD

Total forvirring om DLD

Datalagringsdirektivet ble vedtatt med en rekke uavklarte spørsmål.

Med 89 mot 80 stemmer ble Datalagringsdirektivet (DLD) vedtatt forrige mandag, etter en over ni timers debatt med over 100 innlegg.

Hallstein Bjercke i Ikt-Norge fulgte hele debatten, men ble ikke spesielt mye klokere. Han mener det er mye som er uavklart.

- Ja, det skal jeg love deg. Magnhild Meltveit Kleppa hevdet ingen nye kostnader vil påføres næringen, mens saksordfører Ingjer Schou sier kostnadsspørsmålet ikke er avklart og nok vil bli en fordeling, sier han, og konkluderer:

- Det er overhodet ikke noe anslag for kostnadene og hva dette vil bety for norsk telekomnæring. Det har tatt tiår å bygge opp et fungerende marked etter monopol-tiden, og så fattes et vedtak som gjør at aktører går under! Og det var svært få som snakket om dette perspektivet i debatten.

- Små vil falle fra

Andreleder i transport- og kommunikasjonskomiteen, Bård André Hoksrud (FrP), var blant dem som var ivrig på talerstolen. Han var også blant de få som tok opp telekomtilbydernes dilemma, om de skulle ende opp med regningen.

- Vi har ikke fått noen oversikt over kostnadsbildet og heller ikke hvem som skal betale. De som stemte for direktivet var også veldig lite tydelige på konsekvensene for konkurransen. Det er ingen tvil om at de som er små nok vil få størst problemer, sier han.

Hoksrud tror det blir vanskelig for nye aktører å komme på banen, og at mindre aktører som ikke har storkapital i ryggen vil falle fra.

- Vi har over 230 selskaper som leverer tele- og internettjenester, men det vil nok dessverre bli en avskaling når direktivet blir gjennomført. Jeg får si som jeg sa fra talerstolen: Jeg vil kanskje anbefale Idar Vollvik å slutte med teletjenester.

Krypteringsspørsmål

Heller ikke krypteringsspørsmålet fikk en avklaring, mener Bjercke.

- Å legge inn krypterte data i en database som er i bruk hele dagen av kundeservice og teknikere blir vanskelig. Det er enorme mengder data som skal ut og inn, og kryptering hadde nok fungert fint i transport av data, men i interne systemer blir det vanskelig, sier Bjercke.

- Hvis det for eksempel skal lagres kryptering av trafikkdata for mobil, vil ventetiden på kundeservice og teknisk support bli uhåndterbar. I verste fall vil det opprettes to databaser, en ukryptert til internbruk og en til direktivets formål.

Jussprofessor Jon Bing peker også på lagringsperspektivet.

- Det er mange ting som er uavklart, men sånn vil det alltid være når en lov er vedtatt – det blir et tolkningsspørsmål. Men et av de store problemene er forskjellen mellom Datatilsynet og den geografiske lokaliseringen av datatjenester, sier han.

Det er Datatilsynet som i forslaget får ansvar til å utdele konsesjon og drive tilsyn, samt bestemme hvorvidt data skal krypteres.

- På grunn av kostnadspress vil løsninger som bygger på outsourcing være lette å ty til. Og da, selv om virksomheten hører hjemme i Norge og faller under norsk lov, blir det naturligvis vanskelig å forsikre seg om at de angitte rutinene følges når vi ikke har myndighet utenfor landets grenser, sier Bing.

Datatilsynet får mye å tenke på etter vedtaket mandag. Direktør Bjørn Erik Thon innkalte til ekstraordinært ledermøte fredag. Les videre på neste side!