Trapper opp eID-arbeidet

Trapper opp eID-arbeidet

Nå utlyses kontraktene på utvikling og drift neste år, men staten leter fremdeles etter en god forretningsmodell.

Regjeringen har bevilget 80 millioner kroner til elektronisk ID i 2009. Denne potten er koblet til utvikling og drift av elektronisk ID (middels og høyt sikkerhetsnivå, 3 og 4), samt et nytt samtrafikknav (påloggingsløsning).

Det er Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) som har fått ansvaret for arbeidet, og nå lyser direktoratet ut kontraktene for videreutvikling av MinID – en elektronisk ID på nivå 3 – og utvikling og drift av samtrafikknavet.

LES OGSÅ: Brukerkaos for offentlig eID

Så langt er det Software Innovation som har hatt ansvaret for samtrafikknavet. De er nå ute, og Difi tar over selv. Driften skal likevel håndteres av en ekstern part.

Driften av eID nivå 3-løsningen er det Basefarm som gjør på vegne av Difi i dag.

Forretningsmodellen kritisk

Samtrafikknavet lages etter en tilsvarende modell som Sikkerhetsportalen, det vil si en autentiserings- og autorisasjonsløsning, der flere brukersteder kan koble seg til, og ulike løsninger for elektronisk ID kan brukes. Eksempler på dette er BankID og Buypass-løsninger, som for eksempel Norsk tipping-kortet.

Sikkerhetsportalen ble driftet av Bankenes betalingssentral (BBS), men ble lagt ned sommeren 2006 fordi forretningsmodellen ikke fungerte for staten. Det var basert på at markedsaktørene skulle levere ID-ene, og de måtte tjene penger på tjenestene. Det skal være gratis for borgerne å bruke offentlige tjenester, og det ble et stort spørsmål om hvem som skulle ta regningen.

LES OGSÅ: Skrinlegger sikkerhetsportalen

I og med at Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Difi tar utgangspunkt i at både en offentlig elektronisk ID og private elektroniske ID-er skal brukes inn i løsningen, blir det essensielt å finne en brukbar forretningsmodell.

Dette er en problemstilling som Difi er svært klar over, men de har ingen svar på det så langt.

- Kjernen i å lykkes, ligger i å finne riktige forretningsmodeller. Vi er klare på at vi må ha et tett samarbeid med de store aktørene som skal ta det i bruk, og på leverandørsiden. De modellene vi finner, skal få oss lenger enn dit vi kom med Sikkerhetsportalen, sier direktør Hans Christian Holte i Difi.

Tilgangen på tjenester er også svært viktig for at samtrafikknavet skal lykkes, både med hensyn til utbredelse og bruk.

Flere leverandører

I arbeidet med eID må Difi ruste opp organisasjonen internt, og det skal inngås rammeavtaler med flere leverandører, på ulike kompetanseområder.

LES OGSÅ: Borgerlig eID-brems

Rammeavtalene krever at leverandørene kan umiddelbart etter avtaleinngåelse kan levere kompetanse innen prosjektledelse, metodestøtte, sikkerhet og identietshåndtering, systemutvikling, testing, design og brukervennlighet og teknisk utviklingsmiljø.

Fristen for å levere tilbud er satt til 26. januar, og Difi tar sikte på inngå kontrakter i midten av februar.

LES OGSÅ: 80 millioner til eID