Tror på privat velferdsteknologi

Tror på privat velferdsteknologi

- Min generasjon kan bruke penger på en blodtrykksmåler i stedet for en ny sydentur, sier Trond Giske.

Når Visma Unique og Telenor Objects lanserer mandag sitt nye prosjekt ”Bo lenger hjemme” med åpning av et visningssenter i Oslo, inviterer ikke helseministeren, men næringsminister Trond Giske. Nettopp det beviser at velferdsteknologi ikke bare er et stort helsepolitisk problem, men er i ferd med å bli et seriøst segment i markedet.

Det er i utgangspunkt ikke så rart.

De siste årene har varslingsrapportene haglet inn, med Kåre Hagens NOU-utredning som siste og tyngste i rekken. Budskapet er tydelig. Vi blir eldre og trenger mer oppfølging med våre kroniske sykdommer, noe som vil belaste helse- og omsorgssektorene, og på en måte til og med steinrike Norge ikke har råd til.

Som både Paul Chaffey og Kåre Hagen påpekte mandag trenger Norge i løpet av de neste 15 årene ca 100.000 til 200.000 nye ansatte i omsorgssektoren. De aller fleste som jobber der er kvinner, og dermed vil ifølge Hagen mellom 60 og 70 prosent av alle jenter fra nå av måtte velge omsorgsektoren.

Det er bare en av regnestykkene som viser at det trengs en ny tilnærming av helseproblematikken, med ny teknologi som delvis løsning for problemene.

Selvbetjent pulsmåler

Industritandemet Visma Unique og Telenor gjennom sin divisjon Objects er et av eksemplene på hvordan næringslivet har fått opp øynene for omsorgsteknologi. Løsningen som ligger i prosjektet ”Bo lenger hjemme” tilbyr enkle men ganske gode muligheter for å holde folk lenger hjemme. Kombinasjon av sensorteknologi og meldingskommunikasjon som legges sammen i sentrale pasientsystemer gir et kraftig verktøy til kvalitetsøkning både i selve omsorgen og organisasjonen.

Løsningen er ifølge Vismas prosjektleder Leif-Inge Jakobsen rettet mot en rekke enkle, men svært viktige hendelser i livet til eldre menneser, eller andre som er hjelptrengende. Sensorene gir direktemeldinger til hjemmetjenesten, som på denne måte i mye større grad kan skreddersy tjenestene til hver enkelts behov.

- Vi har integrert de sensorbaserte alarmene direkte inn i pasientjournalen som håndteres av kommunenes omsorgsorganisasjoner, slik at de får umiddelbart oppdatering hvis det er noe feil. Pleierne får deretter varsling på sin mobile enhet og kan reagere. All informasjon fra sensorene samles i pasientjournalen, slik at den informasjonen ikke går tapt eller blir spredd over mange ulike systemer.

Fall og kommunikasjon

Mulighetene kan grovt deles inn i tre kategorier. De første er enkle målinger av helseverdier som selvbetjent pulsmåler, selvbetjent blodtrykksmåler og selvbetjent vekt. Her kan eldre folk direkte måle verdier de ellers trenger en tur til legen for. De blir varslet gjennom datasystemet på hvilke dager og tidspunkter de må ta målingene, slik at det gjøres på en forsvarlig måte.

Den andre gruppen innebærer litt mer alvorlige hendelser som fall, sengevæting og geografisk forflytting vekk fra boligen eller utenfor et forhåndsdefinert område. Alle tre gir ikke bare hjemmehjelp og pårørende direkte oversikt over hendelsene, det gjør også at de eldre selv opplever mye mer frihet og færre unødvendige besøk av pleiere.

Ved fall hender det ofte at folk blir liggende til neste besøk av hjemmepleiere eller pårørende, mens det med en fallsensor sendes ut en melding umiddelbart. Sengesensoren innebærer at omsorgspersonellet ikke behøver å reise ut for å kontrollere om sengen til brukeren er tørr, noe som for begge parter en unødvendig belastning.

For lokasjonsbegrensede tjenester er det nødvendig med samtykke. Det betyr at personer med redusert orienteringsevne kan få større bevegelsesfrihet. Hjemmepleien får en direkte melding med en gang en person beveger seg ut av en forhåndsdefinert område, og finner via kartsystemet ut hvor de kan plukke opp personen.

Den tredje løsningen gjelder kommunikasjon. Et av de største problemer for eldre er at mange blir ensomme dersom de må holde seg hjemme. Gjennom kommunikasjonsløsninger er det lettere å ha kontakt med barn og helsepersonell.

Varme hender

- Vi vet at om førti år er det dobbelt så mange mennesker over 67 i Norge. Vi ser ofte bilder av omsorgsroboter, men det er ikke det vi snakker om når vi mener omsorgsteknologi. Vi mener at vi kan øke antallet varme hender med 25 til 50 prosent ved å ta i bruk dagens teknologi på en smart måte, sier Øystein Moan, toppsjef i Visma

Ifølge Moan er det et økende behov for kontroll, varsling og overvåking i omsorgssektoren. For å unngå at dataene spres på mange baser har Visma sammen med Telenor Objects jobbet med konseptet å samle alt direkte inn i pasientjournalen, slik at det henger sammen. Berit Svendsen i Telenor påpeker at selskapet på denne måten ønsker å fortsatte helsetradisjonen de har bygget opp med blant annet Norsk helsenett, Ahus og St. Olavs, og sin satsing innen telemedisin.

- Og nå samarbeider vi med noen av de med fremoverlente kommunene i Norge for å frigjøre varme hender til pleie og omsorg.

Ikke teknologi som mangler

Det gleder næringsminister Trond Giske at de store it-selskapene kommer på banen når det gjelder pleie og omsorg.

Når folk spør ”hva skal vi jobbe med i fremtiden” er et sikkert svar at mange av oss skal jobbe med helse og pleie. Det er ingen sektor hvor det er så viktig å få produktivitetsutvikling, samtidig vi skaper mer kvalitet i tjenester.

Også han påpeker at de fleste av oss ønsker å bli gammel hjemme.

- Vi vil føle oss trygge og blitt tatt være på. Med sensorer og billige maskinvare kan vi bo lengre hjemme. Det er ikke at teknologien mangler, men den må bli innarbeidet i hverdagen vår.

Det er ifølge Giske også en fordel at en del nye private løsninger kommer på markedet, selv om det er regjeringen som har hovedansvar for helse. Det gir bedriftene en sjanse å jobbe med innovasjon.

- Privat næringsliv kan være med på utviklingen av innovative muligheter. Det gjør ingenting at min generasjon bruker penger på en egen blodtrykksmåler i stedet for en ny sydentur eller ny flatskjerm-tv.