Vi er Europas bredbåndssinker

Vi er Europas bredbåndssinker

Norge er forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen.

Norge henger etter i utvikling av bredbånd for morgendagens internett. Bredbåndskvaliteten utvikles med rasende fart i hele verden og for første gang oppnår enkelte land 100 prosent bredbåndsdekning.

Innen mobilt bredbånd blir Norge forbigått av land som Bulgaria, Romania og Litauen, viser Broadband Quality Study, utført av University of Oxford og Universidad de Oviedo på oppdrag for Cisco.

Totalt sett havner Norge på 11. plass blant de 72 landene som er med i undersøkelsen, blant annet bak våre nordiske naboer Sverige, Danmark og Island.

Kvalitet

Studien er basert på detaljerte målinger av landenes bredbåndsinfrastruktur, og totalt er det gjennomført 40 millioner ytelsestester i løpet av forsommeren 2010. Resultatene viser at bredbåndskvaliteten globalt sett er blitt hevet med nærmere 50 prosent siden 2008.

I undersøkelsen vurderes og sammenlignes også kvaliteten på infrastruktur for mobilt bredbånd. Sverige, Danmark, USA og Spania er verdensledende på dette området. Sverige og Danmark er også blant de fremste når det gjelder fast bredbånd.

Tjenester som web-tv og videokommunikasjon i HD forventes å være utbredt om få år. Hele 20 prosent av landene i undersøkelsen er nå forberedt på disse tjenestene, som går under definisjonen ”morgendagens internett”. Sør-Korea, Hong Kong og Japan har lenge ligget i tet innen bredbåndsutvikling og topper også årets liste.

Graveregler

Ifølge Per Morten Hoff i IKT Norge ligger mye av skylda hos kommunene.

Hoff mener liten interesse for disse spørsmålene og for tøffe graveregler medfører at få bredbåndsaktører synes det er attraktivt å satse hardt på bedre bredbånd.

- Hvis man tror at veiutviklingen var ferdig i 1960, tok man feil. Det samme gjelder bredbånd. Vi trenger lynhastighet, både for det offentlige og det private. Vi må sørge at vi kommer oss på generasjon 2 på bredbånd, sier han.

Lederen for it-Norges interesseorganisasjon mener mange kommuner opererer med helt horrible graveregler, som medfører at utbygningen av fiber blir ulønnsom.

- I et veikryss her forleden ble det krevet graving på 1,2 meter. I praksis betyr det at man må skifte hele veien. Da blir det for dyrt. Heldigvis ble det stoppet. Nå venter vi på nye graveregler som forhåpentligvis vil gjøre det lettere, sier Hoff.

Kommuner

Hoff mener også at det offentlige har sovet i timen.

- Vi har satset på kobber, mens andre land har gått direkte til fiber. Målene som ble satt er oppnådd i antall bredbåndstilkoblinger, men kravene til hastighet har vært for lave.

- Hva betyr det for Norges innovasjonskraft?

- Det vil bety at effektiviseringen av offentlig sektor vil henge etter, fordi man ikke har kapasitet nok til kommuner, skoler og så videre. Også bedrifter i distriktene som jobber med store datamengder kan få problemer, og vil vurdere hvor de vil være i landet hvis ikke bredbåndet oppdateres der de er.

Mistet forsprang

Nylig sendte statsrådene Rigmor Aasrud, Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete et brev til alle ordførere og rådmenn i norske kommuner og fylkeskommuner hvor de etterlyser økt tilrettelegging for bredbåndsutbygging. De understreker regjeringens mål om å bygge bredbånd med større kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet.

Det er et godt tiltak, mener Hoff.

- Ja, vi er spent på hvordan det tar seg ut. Det virker om at kommunene ikke hører på, at det må en oppfordring til. La oss håpe de tre ministre får det til. Det haster, sier Hoff.

Hoff henviser også til frekvensene som ble frigjort da tv-signalene ble digitalisert.

- Norge var et av de første landene som bestemte seg å bruke en del av nettet til høyhastishetsbredbånd, 4G. Men siden har ikke Samferdselsdepartementet ikke gjort mye. Der har vi som land mistet et forsprang.