- Vi har en stor jobb å gjøre

Staten har ikke tatt innover seg hvor viktig it er i arbeidet. It-prosjekter tar tid, koster penger og er mer risikable nå, mener it-professor Lars Groth. Han skulle ønske politikere hadde et minimum av it-kompetanse.

Publisert Sist oppdatert

- Er it-bransjen en gjeng inkompetente tullinger?

Det spurte Frank Aarebrot i Computerworld denne våren.

Bakgrunnen er at teknologien får skylda når ting går skeis. Teknologibransjen slår ikke tilbake.

Vi venter og venter på at straffeloven fra 2005 skal tre i drift, der it har blitt utpekt som synderen, argumenterer Aarebrot, som mener it-bransjen er i ferd med å få rykte som bruktbilselger.

Men professor II ved Universitetet i Oslo, Lars Groth, har en annen forklaring. Han har spesialisert seg faglig for anvendelsen av informasjonsteknologi, spesielt i skjæringspunktet med organisasjon.

Han mener forståelsen utviklingen innen it har vært altfor dårlig.

- Det har skjedd en veldig stor omlegging de siste 10-15 årene, med overgang fra manuell saksbehandling til it-basert saksbehandling. Man kan nesten kalle det et paradigmeskifte, sier han.

- Når man da fortsetter å forsøke agere som før, må det bli kollisjoner.

Fra snekker til fabrikk

Groth sammenligner det hele med å gå fra snekkerverksted til industriell produksjon.

- Man går fra en situasjon som kan sammenlignes med et godt, gammelt snekkerverksted, der snekkermesteren med sine verktøy kan lage hva som helst. En bokhylle, kommode - ikke noe problem. Han kan til og med jobbe på bord, kommode og stol samtidig, begynner Groth.

- Mens en moderne møbelfabrikk med moderniserte produksjonslinjer for bord ikke uten videre kan produsere kommoder. Om ledelsen plutselig bestemmer at det skal produseres kommoder, betyr det en lang periode med planlegging av produksjonslinjen, at det må installeres nytt utstyr og at det hele må testes. Det tar tid og koster penger.

Groth mener snekkerverkstedet og møbelfabrikken er en ganske parallell sammenligning med overgangen fra manuell til automatisert saksbehandling.

- Du går fra en situasjon der du kan gjennomføre politiske reformer og endringer på relativt kort varsel med begrenset planlegging og begrensede kostnader til en situasjon som er mer omfattende. Om du skal innføre elektronisk saksbehandling betyr det omfattende endringer, spesielt om det må gjøres endringer systemet ikke kan håndtere, sier Groth.

«Praktisk datagreie»

Et banksystem kan selvfølgelig kjøre renten opp og ned, på samme måten er det med automatiserte produksjonslinjer - du kan gjøre mindre justeringer, og det samme er det med et saksbehandlingssystem, påpeker han.

- Med når det gjelder straffeloven, som bryter såpass med systemet at det ikke kan brukes eller tilpasses, blir planleggingen og gjennomføringstiden på flere år - og vi snakker om kostnader som ikke er noen få millioner, snarere kanskje noen hundre millioner og kanskje milliarder.

Han fremhever at det også innebærer mye større risiko sammenlignet med «slik det var».

- Det skiftet har ikke folk tatt innover seg. Forståelsen er lav både i sentraladministrasjonen og på politisk hold.

Han eksemplifiserer med en uttalelse om forsinkelsen av straffelovsinnføringen fra Høyres André Oktay Dahls til Aftenposten 31. oktober 2011. Dahl siteres blant annet på «At dette skyldes en praktisk datagreie, gjør det hele enda mer absurd».

- «En praktisk datagreie», poengterer Groth.

- Ikke for å henge ut akkurat Dahl, men det der er et bilde på at forståelsen ikke er der, og da blir alt man gjør helt feil.

Han påpeker at vi er på vei til en offentlig forvaltning der bruk av it er så grunnleggende at alle større endringer og politiske reformer blir langt dyrere, mer risikable og tar mye mer tid enn man er vant til. Vi så det med Nav, vi ser det i fusjonen mellom sykehusene i Oslo og vi kommer til å se det igjen, fremhever Groth.

Saksbehandlere med it-kunnskap

Groth mener det ikke er it-folka som har skylda, men heller at forutsetningene it-folka skal jobbe med ikke er kjent eller forstått.

- Det er et skrikende behov for kompetanse. I en sånn situasjon kan ikke øverste ledelse i sentraladministrasjonen, og for så vidt direktoratet, bare betrakte it som noe teknisk som teknikere kan ta seg av - it griper såpass inn i hele produksjonsnerven, både hva angår kvalitet og kapasitet, sier Groth.

Han mener det trengs it-kompetanse på saksbehandlersiden og blant lederne i departementene, i stedet for at disse posisjonene bare består av jurister, statsvitere og økonomer.

Groth påpeker at saksbehandlingen i hovedsak gjennomføres med elektroniske systemer, og at kvaliteten sånn sett ikke bare er et spørsmål om saksbehandlernes fagkompetanse, men en kombinasjon av fagkompetanse, systemenes kapasitet og saksbehandlernes evne til å bruke systemet.

- Dette er også totalt undervurdert. På opplæringssiden tror jeg det svikter totalt på permanent basis, som gir lavere kvalitet og produktivitet i saksbehandlingen.

Grunnleggende it-forståelse

Han mener toppledelsen må forstå dette, fremfor å få lett panikk i blikket hver gang teknologi nevnes.

- De trenger jo ikke være tekniske eksperter, men de må kunne gjenkjenne hovedparametrene i teknologien som er hovedapparatet, og i dag er det it. De må forstå hva utfordringene er, hva slags økonomiske parametere det innebærer, hva som er risiko også videre, sier Groth.

- Og dette krever lite teknisk forståelse, faktisk nesten ingen ting. Det tar ikke så lang tid, vi snakker ikke om studier på flere år.

Groth viser til hvordan mange av topplederne i statsapparatet før i tiden gjerne var gjennom forsvarets høyskole først, som ga grunnleggende forståelse av sikkerhetsbehovet i samfunnet. Nå er det kanskje enda mer nødvendig at de har forståelse for informasjonsteknologi, påpeker han - også i risikosammenheng.

- Her har vi en stor jobb å gjøre, sier Groth.

Samme i privat

Han vil ikke jakte på syndebukker, men fremhever at de involverte i arbeidet med ny straffelov overhodet ikke har tenkt at it hadde noe med saken å gjøre - og at om de hadde kommer til å tenke på det, så hadde de ikke visst nok om datasystemer til å forstå at det kunne bli betydelige konsekvenser.

- Jeg tror nok også det vil kreve litt tilvenning for dem som ikke har grunnleggende it-forståelse å akseptere at det er i ferd med å bli umulig å gjøre store endringer like hyppig som tidligere og at reformene vil kreve langt større investeringer og mye mer tid enn før - og innebære mye større risiko. Men slik er det når man tar i bruk it i stort omfang, både i privat og offentlig sektor, sier Groth.

- Privat sektor opplever akkurat det samme og investerer enorme beløp i it, selv om det selvsagt er store variasjoner i hvor it-intensive de ulike bransjene og bedriftene er.