Vil ha digital postkasse for alle

Vil ha digital postkasse for alle

Alternativet til Minside kan bli en digital postkasse for korrespondanse med det offentlige. - Men helt samkjørte tjenester blir komplisert, advarer Bo Hjort Christensen.

- Dette blir ekstremt vanskelig. Det er stor variasjon i de bakenforliggende systemene rundt i offentlig sektor, sier ERP-ekspert og studierektor Bo Hjort Christensen ved Handelshøyskolen BI.

- Men man kan ikke kritisere visjonen, den er god, legger han til.

Det var i et intervju med Computerworld i forrige uke at fornyingsminister Rigmor Aasrud fortalte at hun vil ta grep og sentralisere it-strategien for offentlig sektor. Statsråden sa at det skal bli enklere å bruke tjenester på tvers av forvaltningen og at portalen Minside skal erstattes av noe nytt.

Hun kunne imidlertid ikke si hva dette nye konkret var, annet enn at samarbeidet i forvaltningen skal bli bedre og at tjenestene skal leveres av den enkelte etat.

Fokuser på brukerne

- Man må angripe hva brukerne trenger og så arbeide seg ut fra det. Det er svært store variasjoner i kommunale løsninger og ellers i offentlig sektor. Denne strukturen vil være til hinder for visjonen, sier Hjort Christensen.

- Vil det være umulig?

- På ingen måte, men det er et enormt prosjekt. Det vil ta år, og man må begynne i det små, er hans anbefaling.

Direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) har følgende råd til fornyingsministeren:

- Mitt råd er å ikke slippe grepet rundt den grunnleggende infrastruktur i det offentlige, som må ligge til grunn for å samkjøre tjenester. Da tenker jeg spesielt på sikkerhetsportalen Id-porten og Minid.

Men Holte ser ikke for seg at vi får en portal inn til alle tjenester.

- Mye vil ligge på etatenes egne hjemmesider, men innloggingsløsningene må være de samme.

- Hva med ett sted for alle offentlige tjenester?

- Vi er nok veldig langt unna en slik løsning, og jeg tror heller ikke at det er den beste strategien i dag.

- Hva med en digital postkasse for alle borgerne, hvor man kan sende og motta informasjon fra det offentlige?

- Mye vil kunne løses med en digital postkasse. Og det vil jeg si er realistisk å få til og en fornuftig del av den felles plattformen man må ha i bunn.

Har en drøm

Prosjektleder Heidi Austlid i Ikt-Norge har vært blant dem som har kritisert gjennomføringen av Minside, men som har omfavnet ideen. Hun mener en digital postkasse er veien å gå.

- En digital postkasse med all min kommunikasjon med det offentlige, det er noe jeg ønsker meg. Det gir ingen mening å bruke en digital innlogging for å søke om en tjeneste og så noe senere få en papirsøknad i posten man skal fylle ut med informasjon som det offentlige allerede har, sier Austlid.

Hun mener det offentlige Norge har mange gode intensjoner, men at det skjer lite konkret.

- Det må settes økonomisk makt bak de gode initiativene. I Danmark er it-utviklingen lagt under Finansdepartementet, og det gir nok mer makt. Det offentlige Norge kan frigjøre ressurser ved å jobbe smartere, men da må vi investere, sier hun.

- Ett grensesnitt

Heidi Auslid mener kommunal sektor er en naturlig inngangsport til det offentlige.

- Jeg bor i en kommune og det er mitt nærmeste møte med offentlig sektor – i alle livsfaser. Min inngang til offentlige digitale tjenester må skje gjennom til kommunene. Gi meg alt i ett grensesnitt!

Hun snakker varmt om Danmark og Sverige som har kommet langt på digitalisering av offentlig sektor.

- I Danmark har man 70 heldigitale tjenester med alt fra bostøtte til støtte til installasjon av varmepumpe. Her er det penger å spare. Danske myndigheter har regnet ut at en vanlig henvendelse til det offentlige koster 110 kroner og en digital koster fem kroner – det sier litt om innsparingspotensialet.

Viktig brikke

It-direktør Karl Olav Wroldsen i Skatteetaten leder kanskje den mektigste it-organisasjonen i offentlig sektor, og er en viktig brikke i digitale offentlige tjenester.

- En brukervennlig offentlig sektor er en av Skatteetatens fem overordnede strategier frem mot 2015. Vårt bidrag til realiseringen av statsrådens visjoner er å delta i utviklingen og bruk de felleskomponentene som etableres, sier Wroldsen.

- Skatteetaten er med i flere arenaer på tvers i offentlig sektor hvor målet og diskusjonene handler om at vi skal møte befolkningen på deres premisser og der de er. Det fordrer gode fellesløsninger. På grunn av Skatteetatens størrelse og tjenester er det naturlig at vi er en sentral aktør i de eventuelle større satsinger som kommer, sier han videre.

Folkeregisteret, som er en av de fem foreslåtte nasjonale felleskomponentene, er Skatteetaten selv ansvarlig for. Her har etaten satt i gang et bredt anlagt prosjekt for å bygge en ny og tidsmessig løsning for fellesskapet, forteller Wroldsen.

- Forøvrig holder vi fast på strategien vår knyttet til Altinn og etatens nettsted Skatteetaten.no, men vil være åpne for andre løsninger dersom de fremstår som bedre alternativer samlet sett, sier han.

At Norge faller på internasjonale rangeringer, mener Wroldsen først og fremst skyldes at 429 relativt selvstendige - og individuelt forskjellige - kommuner ikke gir rom for tilsvarende kontroll.

- Fokuser på kommunene

Lars Tveit er Spesialrådgiver i KS, kommunesektorens organisasjon. Han har også erfaring fra Bergen kommune hvor han jobbet som Ikt- og konkurransedirektør.

Statsråd Aasrud mener kommunene må mer på banen og begynne å samarbeide om løsninger.

- KS er på banen, og det har vi vært lenge. Og vi ønsker regjeringen velkommen på laget, sier Tveit.

Han mener det hittil har vært for lite fokus på kommunenes it-muligheter.

- Det må komme statlige tiltak fra departementet og statsbudsjett. Dette gjelder spesielt Kommunal og Regionaldepartementet som har ansvar for tjenesteutvikling i kommunesektoren. Kommunene må tilføres penger og lovverket må gjøre det enklere å samhandle kommuner imellom. Frem til nå har det kommet svært lite, sier Tveit.

Når det gjelder lovverket nevner han som et eksempel at det i dag ikke er lov å utveksle innbyggeropplysningene mellom kommunene, ikke engang basal informasjon.

- Det vanskeliggjør interkommunale samarbeid om tjenester.

- Hvordan mener du en ny "Minside" bør se ut?

- Ja, det er vel et åpent spørsmål. Minside var ingen suksess og det er nå et spørsmål om store felles portaler er veien å gå. Jeg tror man må tenke mer i baner av at tjenestene bør kanaliserer gjennom kommunens portaler, der tjenester også kan komme fra mange aktører.

- Hva gjør KS for å få det til?

- KS støtter oppunder flere fora og aktiviteter, blant annet K10-samarbeidet om få til en digital samhandling i de ti største kommunene. Og så jobber vi med Difi på prosjekter der vi har flere positive resultater å vise til, sier Tveit og nevner konkret prosjektet Svarut (se faktaboks).

God arkitektur

Tveit sier at en solid arkitektur for å kunne levere gode digitale tjenester må på plass. Han mener det er her er viktig med motivasjon fra sentrale myndigheter til å gå sammen.

- Det vil ikke være særlig økonomisk om 429 kommuner skal gjøre dette selv. Det må legges en strategi for et felles integrasjonslag mellom kommunene og annen offentlig sektor, mener han.

Tveit er ikke enig med Heidi Austlid om at nabolandene Sverige og Danmark ligger veldig langt foran oss på it i offentlig sektor.

- De har kommet lenger på en del områder, men så har vi kommet lenger andre. Men det vi ser er at spesielt Danmark er sterke på gjennomføring – når de bestemmer seg for en strategi, sier han.