Vil tvinge fram samspill

Vil tvinge fram samspill

Gode it-tjenester på tvers av sektorene er mangelvare i offentlig forvaltning. Et bredt nytt forskningsprosjekt skal bidra til bedre samspill.

Digitaliseringen av offentlige tjenester har kommet langt i Norge. Vi leverer selvangivelsen, bytter fastlege og søker barnehageplass på nett. Minside-portalen står klar til å fylles med personrettede tjenester, og for næringslivet har Altinn skapt en langt mer effektiv skjemaflyt. I internasjonal målestokk er det temmelig bra.

Men informasjonsflyten og samarbeidet mellom etater og sektorer er mindre glansbildeaktig. Tjenestene som er oppe og går, og som går bra, har det til felles at de forholder seg til én etat.

Verre er det om flere etater må involveres. Om du som pasient fra Tromsø skulle komme til å bli syk på ferie i Bergen, må forespørsler om pasientopplysninger og medisinsk status rettes manuelt.

Tjenester som skal følge innbyggerne og involverer flere etater krever derfor mer samarbeid og samspill. Per i dag er tilgangen til data på tvers av sektorene svak og samarbeidet svært begrenset.

Siloer

I en ikke offentliggjort rapport fra Fornyingsdepartementet, er en av konklusjonene at samspill i offentlig sektor hindres av silo-strukturer. Selv etter ti år med tunge investeringer i ikt-støtte, foregår det aller meste av informasjonsutveksling på papir.

Mest illustrerende er kanskje helsesektoren. En rapport fra Riksrevisjonen i april felte en knusende dom over arbeidet med å få på plass elektroniske tjenester i helse-Norge.

Fortsatt sendes rundt halvparten av epikrisene bare på papir, og bare åtte prosent av henvisningene sendes elektronisk, selv om alle unntatt en helseregion har innført elektronisk pasientjournal.

- Det er helt nødvendig å ta i bruk flere virkemidler for å realisere målene om elektronisk samhandling mellom sykehus, fastleger og kommunale pleie- og omsorgstjenester, sier riksrevisor Jørgen Kosmo i rapporten.

Men det mangler også økonomiske incitamenter for å få fortgang i disse prosessene. I FAOS-rapporten foreslår Karl Olav Wroldsen i Skattedirektoratet en gradvis overgang fra de rene silobudsjettene, der samhandling bare er honnørord i styringsdokumentene til budsjetter med øremerkede fellesmidler til dette formålet.

Semikolon

Å få fart på samspillet mellom etatene er hovedformålet med forskningsprosjektet Semikolon. Prosjektet har en ramme på 50 millioner kroner, med Norges Forskningsråd som største bidragsyter.

Ifølge Terje Grimstad, prosjektleder for Semicolon, er det ikke teknologiske hindre som er kjeppene i hjulene for mer samspill.

- Det tekniske løsningene får vi til. Utfordringene er først og fremst organisatoriske. Folk må snakke mer sammen, rett og slett. Dessuten trenger vi oversikt over dataene. Hvilke informasjon finnes, hvor ligger den og hvem har ansvaret for den, spør Grimstad.

Semicolon skal utrede problemstillingene på semantisk nivå. For å opprette systemer som gjør data tilgjengelige for fellestjenester, trengs metadata, data om dataene.

Metadata

I dag må man ty til manuelle metoder for å identifisere at dataene finnes. En av hovedoppgavene i prosjektet blir å identifisere hvilke hindre som eksisterer for å få gjøre data tilgjengelige.

- Med elektroniske dialoger mellom etatene blir tjenestene så mye mer effektive. Men det krever at de beskrivende metadataene er på plass, og å få til det blir nok den største jobben, sier Grimstad.

Med metadata på plass, kan man utarbeide en metode for å hente ut dataene, og derpå lage en verktøyportefølje for å behandle dem. Etter det kan man lage anbefalinger om hvordan tjenestene skal etableres.

Bedre gjenbruk

- Vi ønsker å gjenbruke så mye informasjon som mulig, sier Rune Gløersen, fagdirektør for it og datafangst i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Han tror Semicolon-projektet kan bidra til å styrke samspillet rundt forskningsinformasjon.

Samarbeid mellom de offentlige etatene krever at dataene blir tilgjengelige i standardiserte formater, men det mangler et felles rammeverk for hvordan metadata skal tilordnes data slik at de kan nyttiggjøres på tvers av sektorer og etater.

For eksempel er data fra opphaveregistrene i Brønnøysund stort sett ikke tilgjengelige, og det er derfor lite samarbeid mellom etatene om disse dataene.

- Vi håper at Semicolon kan bidra til beste praksis, slik at det blir enklere å utvikle nye standarder og grensesnitt. Det er ikke så lett å selge inn dette til ledere, men ideen om elektronisk samhandling er ganske godt forankret, sier Gløersen.

Målkonflikt

En stor del av tjenestene som kan komme ut i den andre enden av Semicolon, involverer helsesektoren. Prosjektet kan bli riktig så fruktbart, tror avdelingssjef Jim Yang i KITH (Kompetansesenteret for it i helsesektoren).

- Vi må bringe sammen alle aktørene og etatene som er involvert. Det kan komme mye konkret ut av dette i etterkant, men først trenger vi en bevisstgjøring. Det vi har sett er at man ikke vet om hverandre. Hvilke data finnes, hvorfor blir de registrert og hvem har dem?

Men noen rosenrød enighet om samspill overalt, tror ikke Yang på.

- Det eksisterer klare målkonflikter, både internt i organisasjoner og mellom etater. Slik vil det alltid være, og det er en klar utfordring, sier Yang.

Gløersen i SSB håper at samspillsinitiativene på lang sikt både kan bidra til at forskingsmål nås raskere og at kvaliteten på formidlingen av resultatene blir bedre.

- Vi kan få en mer automatisert saksbehandling. Slik i det er i dag er det en risiko for at mye informasjon forblir hos saksbehandlerne og at det er vanskelig å forstå hvordan en sak blir behandlet. Jeg mener at bedre kontroll på informasjonen for innbyggerne også vil være en styrke for personvernet.