Øker veksten ved bruk av arkiv

Øker veksten ved bruk av arkiv

Rimeligere platelagre i kombinasjon med dyrere vil øke lagringsveksten. Verdien stiger bare ved bruk av ekstra stor kapasitet for arkivdata som tidligere lå på magnetbånd.
Det er spørsmål om hvor stor lagringsveksten blir. Til nå har det ikke vært noen begrensning. Alle lagringsleverandørene og de store it-produsentene selger godt på lagring.

Spørsmålet er hvor lenge man kan fortsette på samme måte. Det store spørsmålet er ikke innkjøpskostnaden, men hva alle lagringskabinettene og all lagringen i tjenestemaskinene brukes til.

Driftskostnadene stiger hele tiden, men det er ikke snakk om å ansette folk i takt med kapasitetsøkningen.

-- Erfaring tilsier at en person makter å administrere rundt ti terabyte, hevder Tony Reid, europeisk markedsføringsdirektør for løsninger i Hitachi Data Systems.

Ta vare på

Livssyklus for data handler om å ta vare på data fra de genereres til de skrapes. Derfor er det viktig å vurdere datas verdi i forhold til lagringskostnadene. Forskjellige typer data krever forskjellig administrasjon.

-- Bedriftene har ikke noen policy på lagring av informasjon. Før hadde man arkivarer. Selv om veksten er på over 50 prosent per år er 80 ) 90 prosent av dataene statiske og aksesseres sjelden, påpeker Petter Engh, sjef for profesjonelle tjenester i Storagetek.

Hierarkisk lagring het det for ti år siden. ILM, Information Lifecycle Management heter det nå. Men å kalle det livssyklus av informasjon er drøyt. Forskjellen på HSM og dagens livssyklus er at HSM bare benyttet tid for å flytte data mellom de ulike lagringsalternativene.

Som Hitachi Data Systems, HDS, ser det, er det tre kategorier av data. Data som vesentlig har verdi i øyeblikket, data som er verdifulle, men som mister verdi over tid, og data som blir mer verdifulle over tid spesielt i forbindelse vurdering mot andre data.

Nå vil virksomheter bruke et mer detaljert regelverk for å avgjøre hvor data skal lagres avhengig av bruksområdet.

Fem nivåer

De mest ivrige snakker om fem nivåer. På det første nivået er de virksomhetskritiske dataene støttet av den beste lagringsteknologien, typisk EMC Symmetrix DMX, HDS Lightning 9900, IBM ESS 800 eller Storagetek VSA VX2.

Nivå to omfatter mindre kostbar lagring som EMC Clariion CX700, HP EVA5000, HDS Thunder 9500, IBM Fast900, Netapp FAS960c, Storagetek D280, SGI TP9500 og Sun 6900.

Nivå to er for det meste nivå en for norske virksomheter.

Nivå tre omfattes av de rimelige ATA-løsningene. Blant disse er Network Appliance Nearstore R200, Nexsan ATAbeast, Storageteks Bladestore BC84.

Enkelte norske virksomheter på høyskolenivå bruker Nexsan som nivå en, selv om lagringsfagfolk advarer mot kontinuerlig utnyttelse av ATA-platelagre da de ikke er konstruert for slikt hardkjør.

Samling av to platelagerteknologier i ett lagringskabinett med fører en praktisk løsning på nivå to og tre. En hylle med platelagre med Fibre Channel og resten av hyllene med 250 GB ATA, er hva de nye Clariion CX 300, 500 og 700 satser på.

Utfordringen er å vite hvor mye kapasitet kritiske data trenger. Erfaring tilsier at det er mye mindre enn vi tror. Sannsynligvis vil mindre enn 25 prosent av arkiverte data være kritiske.

Nivå fire er magnetbåndbiblioteker. I Norge brukes blant annet Adics, IBMs, Storageteks, Tandberg Datas og Quantums. Alle de store it-produsentene har magnetbåndbiblioteker.

Femte nivå er magnetbåndarkiv med individuelle bånd som er plassert på et annet sted enn virksomheten. Det er særlig for å sikre at data ikke modifiseres at et slikt arkiv vil kunne være interessant.