Ønsker mer friprog med slips

Ønsker mer friprog med slips

Hvordan tjener man penger på fri programvare? Svaret blir stadig klarere.

Heidi Austlid ønsker flere menn med slips i friprog-miljøet. Det betyr nemlig, i hennes øyne, at man kan tjene penger.

I går samlet Ikt-Norge og Friprog-senteret rundt 35 stykker i sitt første samlede Friforum, en møteplass for bedrifter som driver med fri programvare. Temaet var hvordan man kan tjene penger på fri programvare.

- Det er veldig positivt at så mange kom. For to år siden var dette umulig, sier Heidi Austlid i Friprog.

For en gangs skyld brydde hun seg ikke om faktum at det var bare én dame blant publikumet.

- Akkurat nå er det bra med flere menn med dress som er opptatt av friprogramvare, med tanke på at dette er i ferd med å bli en voksen forretningsmodell. Kvinnene kommer nok etter, smiler hun.

Store kunder

Påfallende i Norge er at stadig flere store selskaper, både i offentlig og privat sektor, spør etter fri programvare. Olav Folkestad i konsulentselskapet Bekk diskuterer ofte fordelene med friprog rundt større prosjekter med kunder.

- Den forsamlingen her er overbevisst om at det fungerer, men mange andre er fremdeles i tvil. Særlig når vi møter de klassiske store kundene. Men vi ser at de i økende grad er interessert i åpne og delbare løsninger, sier han.

Folkestad har tatt en opptelling. Ut fra den, er interessen blant kundene størst på web-rammeverk, og deretter applikasjonsservere, mellomvare, webserver, databaser, søk og til slutt sikkerhet.

- Kunder ønsker lavere kostnader, kort vei til markedet, større frihet fra leverandørene, enklere tilpassing og bedre kvalitet, sier han.

Han mener også at mange er dyktig lei å være i et marked med bare få leverandører og stor avhengighet.

- Kundene er forbannet, de bruker mye penger, og har ikke mye å velge mellom når det gjelder store applikasjonsplattformer. De føler seg skvist. Derfor ønsker de friprog som et alternativ mot de etablerte leverandørene, sier han.

Ut av nerderommet

Men bilde av en gjeng med ansiktløse og navnløse nerder sitter dypt. Fri programvare trenger enda mer profesjonalitet for å endre det. I tillegg er det lettere å velge i den proprietære verden, fordi det er færre aktører. Det kan være et problem å få oversikt over alle fri løsninger, og finne ut hvilken fungerer. Også den juridiske biten og ulike lisensregler gi ofte uklarhet, mener Folkestad.

- Det må være flere A4 og oversiktlig. Vi må kvitte oss med jungelbegrepet. Det er vanskelig å navigere, med mye programvare i ulike ledd.

Folkestad tror også det er viktig å ikke bli for religiøs for fri programvare.

- Det handler ikke om å få inn fri programvare for en hver pris, men fordi det har modnet seg godt nok. Og det ser vi ved at mange tunge aktører i Norge har tatt det i bruk, sier han.

Flere ganger prisen

Alexander Farstad har de siste ti årene vært med på å føre Ez Systems fra gutterommet til å bli en lønnsom bedrift med kunder over hel verden, som MIT, Harvard University, Team Mobile, KPMG og National Geografic.

Ez Systems er et norsk selskap, opprinnelig fra Skien, som lager publiseringsløsninger. Ez valgte åpen kildekode, for å skape mest verdi for kundene.

- Vi lurte på hvordan vi kunne tjene penger på noe som var basert på fri programvare og gis bort gratis. Det har tatt lang tid, men i fjor tjente vi penger, forteller han.

Selskapet har jobbet med å lage en skalerbar løsning som er globalt tilgjengelig. Bilde av ”gratis er dårlig” måtte motarbeides, og bare en god kundeportefølje kunne hjelpe mot det.

- Fri programvare er i en fase at de trenger å bevise seg mer enn proprietær programvare. Det tar tid og penger, mener Farstad.

Ez brukte 60 millioner i løpet av ti år. Om det er mye, var det tvil om i salen.

- Det hadde nok kostet mange ganger den summen i et proprietært miljø! sa Trond Heier, tidligere daglig leder i Linpro.