Nokia-salget: - Siste sukk fra Europa

UiO-professor Torleiv Maseng ledet i sin tid Sintef-gruppen som på mange måter la grunnlaget for Nokias eventyrlige suksess:

GSM-standarden, kort tid tilbake av Aftenposten kåret til den beste norske oppfinnelsen de siste 40 årene, ble den avgjørende katalysatoren for en storstilt europeisk innovasjonsdugnad innen spesielt radioteknologi.

- Utviklingen vi har sett de siste årene viser at programvare, grensesnitt, brukertilpasning og markedsføring i dag ser ut til å spille en større rolle enn selve radioteknologien, som ser ut til å bli ganske generisk og tilgjengelig for mange aktører. Ericsson og Nokia har tradisjonelt vært i førersetet på radioteknologi, men i dag vektlegges kvaliteter Europa ikke har: Tunge softwaremiljøer som er tilgjengelige overalt, og som er brukervennlige og billige. Om det er gode eller dårlige radioer ser ut til å spille en mindre rolle, sier Maseng.

Gyldne tider

Det fantes nemlig en tid da norsk GSM-teknologi representerte et kvantesprang for global teleindustri, og til og med en tid da norske selskaper som Simonsen Telecom leverte framtidens telefoner for NMT-nettet.

Norge mislyktes, men Europa evnet å kapitalisere på GSM-alderen. Alcatel, Philips, Bosch, Siemens, Ericsson og Nokia var alle representanter for en europeisk storhetsperiode der særlig radioteknologiske framskritt holdt japanerne, koreanerne og amerikanerne på avstand. Og det skulle det bli svenskene og finnene som ledet an i det industrielle eventyret.

Smarttelefoner fra Alcatel og Philips er riktignok fortsatt å få kjøpt, men med lav markedsandel. Bosch ble til Siemens og videre til BenQ, før man ga opp. Fra før er Ericssons håndsettsatsing forvitret og innlemmet i Sony.

Og i dag er altså selve flaggskipet for europeisk teleindustri - Nokia - blitt slukt av en softwaregigant, slik også den historiske erkekonkurrenten Motorolas mobilproduksjon ble kjøpt opp av Google.

Fortsett i tet – på teknologi

I Masengs Sintef-gruppe - som skulle kulminere i at GSM (opprinnelig kalt ELAB) fikk status som global standard i 1987 - satt også Odd Trandem, i dag seniorforsker samme sted.

Han mener inntrykket av Europas fall er både riktig og feil på samme tid.

- Europa har både mistet og ikke mistet hegemoniet. Europeerne, og ikke minst Norge, er fortsatt teknologisk helt i teten på radioteknologi. Arbeidsrommet mitt er fortsatt radiogrensesnitt. Radiomiljøet også i Norge består i beste velgående, men bruksområdene for innovasjonen har flyttet seg fra forbrukermarkedet til eksempelvis romfartsteknologi, undervannsteknologi og borehullkommunikasjon. Norske aktører er dessuten verdensledende på radiobrikker på laveffekt. Men mobilmarkedet har man mistet, det er ingen tvil om det, sier Trandem.

Vågalt trekk

Torleiv Maseng fremhever tett integrasjon mellom softwareapplikasjoner, serviceorientert arkitektur, tjenester som single logon, Googles inntog og trenden med integrasjon mellom operativsystemer som utløsende faktorer for at softwarekjempene nå har overtatt den "tradisjonelle" mobilverdenens siste skanse.

- Nokia så kanskje at software var viktig, men gjorde en tabbe ved å klynge seg til Symbian for lenge. Tegnene i tiden er at de store blir enda større, mens de små håper å bli kjøpt opp. Umiddelbart ser det likevel ut som et vågalt trekk Microsoft nå gjør. Om dette blir en flopp, kan det bli en belastning, sier Maseng.