Opticoms fall

Opticoms fall

Leder i Computerworld 21, 11. juni 2004.
For drøyt sju år siden ble Opticom børsnotert. Alle trodde lagringsteknologien til Hans Gude Gudesen ville bli Norges største, ja kanskje et av Nordens største teknologi-eventyr.

Siden dengang har Opticom-aksjen vært en av de mest omsatte på Oslo Børs. Mange aksjespekulanter har kjøpt seg sin drøm om gevinst gjennom et lodd i Opticom. I februar 2000 ble drømmen verdsatt til 28 milliarder kroner.

I dag som den gang har ikke selskapet levert ett eneste ferdig produkt. Hundrevis av millioner er tapt.

Ledelsen har hele tiden holdt tilbake informasjon om utviklingen. Svært få har fått innsyn i hva de driver med. Det er ikke unaturlig at de prøver å holde teknologien hemmelig overfor konkurrentene.

Men som børsnotert selskap vil en slik kommunikasjonsstrategi ofte komme i konflikt med børsens regler om åpenhet rundt selskapets aktiviteter.

Opticom og datterselskapet Thin Film Electronics skulle derfor aldri vært børsnotert. Selskapet er egentlig et forskningsprosjekt som trenger både tid og ro til å utvikle det som kunne blitt et teknologieventyr.

I stedet har Opticom brukt sin børsnotering til noe annet enn å drive forskning. Nøkkelpersoner i Opticom, med engelskmennene Thomas Fussel (styreformann) og Robert Keith (administrerende direktør) i spissen, har blitt svært rike gjennom lukrative opsjonsavtaler og feite bonusutbetalinger, finansiert ved å hente massevis av millioner fra aksjemarkedet. Penger de trolig aldri ville klart å få uten børsnoteringen.

Forskningen i Opticom har dermed blitt offer for et stort finansielt spill der penger, makt og børskurs har gått foran utviklingen av en ny måte å lagre data på.

Opticoms håp var avtalen med Intel. Men Intel har gått lei. Det samme har aksjemarkedet. Dessverre tror vi dette betyr slutten på eventyret til Hans Gude Gudesen.