Outsourcing er blitt geopolitikk

Outsourcing er blitt geopolitikk

Ukrainas it-industri er Vestens store håp for å redde en konkurstruet stat i kald krig-klinsj med Putin. Men tross massiv internasjonal kampanje, nøler it-bransjen med å omfavne Kiev.

Hva har kjendiser som Virgin-sjef Richard Branson og eks-bokseverdensmester Vitalij Klitsjko til felles med it-kjemper som Microsoft og Cisco, EU, Verdensbanken og norsk UD?

Svar: Aktiv, offentlig støtte til Ukrainas it-industri, tross at denne på egen hånd vokste med 24 prosent bare i fjor.

It som nasjonsbygger

Der man tidligere kunne se på utflytting av it-drift- og utviklingsressurser til lavkostland som en trussel mot egen it-industri, er nå it-outsourcing flyttet opp til geopolitikkens høyeste nivå som et yndet middel for nasjonsbygging.

Hverdagslige ting som det norske konsulentselskapet Iteras nylige kvartalsrapport, der man antydet en dreining mot Slovakia som outsourcingspartner grunnet Ukraina-uroen og kundenes ønske om å holde seg innenfor EU og NATO, har (underlig nok) fått klangbunn langs storpolitiske konfliktlinjer som ellers sjeldent finner veien inn i Computerworld:

Krig og fred, «Vesten mot Resten», EU/USA mot Russland og Putins påståtte visjoner om å gjenreise Sovjetunionen under russisk flagg.

Brainbasket

Putins politikk i Øst-Ukraina skal bekjempes økonomisk, har EU og USA bestemt – og det er her it-bransjen kommer inn i bildet.

Allerede i februar ble det klart at den midlertidige regjeringen i Kiev måtte leve på lånte penger fra Det internasjonale pengefondet (IMF) fra dag én etter Maidan-revolusjonen, med akutt konkurstrussel hengende over seg. Logikken går som følger: Uten penger – ingen langsiktig levedyktig stat som kan motstå Russland langs EUs yttergrense. Og hva har Ukraina å by på som er fremtidsrettet, gir store eksportinntekter og fremmer integrasjon med Vesten, slik EU, USA og Norge vil?

Ukrainske myndigheter, landets næringsliv og IMF landet på samme svar: Det tradisjonelle «Europas kornkammer» holder ikke i 2014. «Breadbasket» er ut – det globale slagordet og kampanjen «BrainBasket» er inn.

Gigantsatsing

Med kjente støttespillere, politisk forankring helt fra toppen av den ukrainske regjeringen, penger fra blant andre IMF – og en engasjert internasjonal prosjektledelse bestående av selskaper som Softserve, Ciklum, Miratech, EPAM Globallogic og Luxsoft – er målene hårete nok:

En investeringsramme på 1 milliard dollar skal generere intet mindre enn 100.000 nye arbeidsplasser og en eksport på 10 milliarder doller fra it-bransjen i Ukraina – i løpet av seks år.

Budskapet fra Ukrainas myndigheter og it-industri er: Skap et østeuropeisk «cloudsourcing valley», øk profitten – og støtt demokratiet samtidig.

- Trenger ro

Utgangspunktet er helt ok: Ukraina er allerede ledende på outsourcing i Europa, med rundt 50.000 medarbeidere fordelt på 800 it-selskaper, ifølge norsk-ukrainsk handelskammer, som engasjerer seg sterkt i kampanjen med blikk mot det norske markedet.

- Kombinasjonen pris og kompetanse er uendret. Det er fortsatt sterk reformvilje og optimisme, samtidig som situasjonen helt klart er langt mer uforutsigbar en den var like etter revolusjonen. Det Ukraina trenger, er investeringer for å bygge et sterkt demokrati. Akkurat det Ukraina ikke trengte, fikk de – gjennom ustabiliteten og usikkerheten som fulgte med annekteringen av Krim. Landet trenger ro til å bygge et land uten korrupsjon og som er attraktivt for utenlandske investeringer. Uroen gjør jobben mye vanskeligere, innrømmer prosjektleder i Handelskammeret, Arnfinn Nordbø.

Men også andre ting er på plussiden: Totalt er Ukraina blant landene i Europa med flest utdannede ingeniører, hvorav 250.000 er it-konsulenter.

Og disse jobber stort sett med de samme teknologiene som benyttes i Norge, som .Net, Sharepoint, Episerver, Java, Oracle og IBM-plattformer. Det hjelper også at det utdannes 18.000 nye it-ingeniører fra universitetene hvert år.

UD støtter Kiev- startups

Men én ting er kunder i dag – et annet satsingsområde er lønnsomhet i framtida. Også dette er blitt et internasjonalt anliggende, ikke minst sett fra Norge.

Et skrikende behov i Ukraina er offentlige funksjoner for å stimulere til oppstartsbedrifter, ifølge den opprinnelig norske og Campus Kjeller-baserte, men nå globale, nonprofitorganisasjonen Seed Forum og dens styreleder Steinar Hoel Korsmo.

Sammen med SIVA (Selskapet for industrivekst SF) har Korsmo og Seed Forum allerede etablert en inkubator i Kiev som i dag teller 65 startupbedrifter. Men satsingen øker nå markant i styrke, takket være målrettede UD-midler.

- Statskassen er slunken med tanke på å bygge de vitale funksjonene som kreves i et økonomisk system for å få bedrifter til å vokse. Funksjonene finnes ikke i Ukraina, og landet kan ikke selv finansiere dem. Inkubatorprogram, venturekapitalmarked – alt må på plass, men den grunnleggende strukturen mangler. Norske myndigheter har bestemt seg for å hjelpe med bilaterale tilskudd for å få på plass disse funksjonene, sier Korsmo.

Trenger kommersialisering

Norsk UD har altså engasjert seg i denne prosessen med et ifølge Korsmo «betydelig beløp» i bilateral støtte, og gir dermed et tydelig signal om at et økonomisk sterkt Ukraina ikke bare er i IMFs og NATO/EUs, men også Norges offisielle interesse.

- Seed Forum har operert i Ukraina siden 2007, og erfaringen er at det er to typer innovasjonsmiljøer: Den ene er klassiske gründermiljøer i de store byene – gryende miljø av startups, og gjerne vestligorienterte. Det andre er akademia, hvor nyskapende teknologier formelig ramler ut av skap og skuffer – utfordringen er at enkelte av dem kan være akterutseilt i dag fordi de aldri ble kommersialisert i tide. Vår oppgave, og som UD og ukrainske myndigheter stiller seg bak, er å bygge opp nøkkelfunksjoner i det ukrainske innovasjonssystemet, sier Korsmo.

Uoppdaget gullgruve

Han peker på at «Sovjets MIT», Kievs polytekniske universitet og en sentral arv fra det sovjetiske militærkomplekset og akademia gjør Ukraina til et av verdens ledende teknologiutviklingsland, om enn noe uoppdaget for noen.

Konkret skal Seed Forum etablere nasjonale programmer for finansmarkedsplasser, ytterligere inkubatorer, såkalte Business Angels Network, strukturer for kommersialisering av teknologier og et grunnlag for et venturekapitalmarked, forteller han

- Dette er svært viktig for den videre utviklingen av ukrainsk økonomi og den videre samfunnsbygging i Ukraina, sier Korsmo.

- Sitter på gjerdet

Tross dette, og varslede tiltak som å øke kapasitet og kvalitet ved de høyere utdanningsinstitusjonene, samt skattekutt for selskaper som ansetter flere IT-hoder, sliter "Brainbasket"-kampanjen med å rekruttere nye outsourcingskunder til Ukraina, enten det er i Norge eller globalt.

- Utfordringen ligger ikke i leveransene til eksisterende kunder, som har gått som normalt. Utfordringen er å få inn nye aktører, de sitter av forståelige grunner på gjerdet. Det er ikke sannsynlig å greie å øke aktiviteten akkurat nå, men på lengre sikt når situasjonen blir stabil er det helt klart det, sier prosjektleder Nordbø ved Handelskammeret.

Frykter Cyberkrig

Den samme lunkne trenden gjelder internasjonalt, og noe av årsaken tilskrives av mange analytikere it-infrastrukturen i Ukraina, som i stor grad drives og eies av russiske interesser.

Direktøren for it-sikkerhetsfirmaet Taia Global, Jeffrey Car, uttalte nylig at Russland etter Sovjetunionens fall gjorde et poeng ut av å installere den elektroniske infrastrukturen i mange av de nylig uavhengige statene de grenset mot.

- De eier stort sett hele det ukrainske nettet. Om de skulle ønske å stenge det – eller forsinke det vesentlig – ville det ikke være noe problem, sa Car.

Samtidig, understreket han, skiller Ukraina seg fra eksempelvis Georgia i 2008 ved at linjene ut av landet vestover ikke må passere russisk territorium.

Leverer tross uro

Nevnte Itera Consulting samt Telenor (eierskap i Kyivstar), Evry (eier selskapet Infopuls), Scandinavian House, Cloud Consulting, City Media og Adonis Software er blant de norske selskapene med stor tilstedeværelse i Ukraina.

Geir Remman i Evry bekrefter Arnfinn Nordbøs oppfatning om at de ukrainske leveransene i seg selv ikke har vært noe problem under urolighetene.

- Eksponeringen mot Ukraina er begrenset, og håndterlig. Hoveddelen av vår virksomhet er i Kiev, og heller ikke i de sentrale områdene som har vært tidvis berørt. Kundene følger jo nyhetsbildet, men foreløpig har vi ikke registrert noen direkte innvirkning på leveransene, sier Remman.

Fortsetter, tross krisen

Heller ikke Scandinavian House, som samarbeider tett med Handelskammeret om kampanjen, kan melde om sviktende levering fra de ansatte i Ukraina.

- Vi opplevde én dag med hjemmekontor. Også da gikk produksjonen som normalt, noe våre kunder kan bekrefte, sier partner i Scandinavian House, Kjell Espen Leirvaag.

Men nye, potensielle kunder avventer, bekrefter også Leirvaag.

- Dette kan jeg forstå: Selskaper som i utgangspunktet kanskje er i prosessen med å løsrive seg fra modellen med ren norsk stab, føler allerede en usikkerhet over avgjørelsen i seg selv, og får uroen i dag på toppen. Samtidig opplever vi jevnt og trutt gjensalg: De som har erfart Ukraina, fortsetter – tross krisen. Ukraina jobber nå for å bygge opp kredibiliteten. De ser at de har lykkes på mange områder, men har behov for å bygge opp renommeet, oppsummerer Leirvaag.

Det Ukraina trenger, er investeringer for å bygge et sterkt demokrati. Akkurat det Ukraina ikke trengte, fikk de.

- Arnfinn Nordbø, norsk-ukrainsk handelskammer

Nyskapende teknologier formelig ramler ut av skap og skuffer.

- Steinar Hoel Korsmo, Seed Forum

Russerne eier stort sett hele det ukrainske nettet.

- Jeffrey Car, Taia Global

De som erfart Ukraina, fortsetter - tross krisen.

- Kjell Espen Leirvaag, Scandinavian House