På vei mot den fleksible infrastruktur

På vei mot den fleksible infrastruktur

Bladmaskiner blir i løpet av året et av de mest interessante alternativene for å bygge opp en fleksibel og tilstrekkelig bearbeidingskapasitet.
Markedsanalysene tilsier at maskinmiljøene Unix og Windows Server er likeverdige med 40 prosent markedsandel hver. Deretter følger Linux med ti prosent mens alle andre maskinmiljøer til sammen utgjør de siste ti.

RXL definerte opprinnelig bladmaskiner for å ta seg av dedikerte oppgaver med Windows Server som miljø. Hewlett-Packard var tidligst ute av de kjente produsentene.

Siden har Dell, Fujitsu-Siemens, IBM og Sun introdusert sine alternativer. Alle bladmaskinene kan kjøre Linux og Windows Server. IBM og Sun kan også benytte Unix på ett av sine alternativer.

Men fortsatt er bladmaskiner nærmest ukjent for de fleste. Dell har derfor ikke vært toneangivende på markedsføring av sin bladmaskin Poweredge 1655MC. Kun fagfolk på tjenestemaskiner har forstått at bladmaskiner representerer er spennende alternativ.

Hvor mange som er levert er usikkert, men Hewlett-Packard (HP) har sendt over 50.000 ut i markedet. Telecomputing er en stor kunde i Norge. Fujitsu Siemens har levert 30 maskiner til Skattedirektoratet som nå tester ut hvordan de best skal utnyttes.

Sparer

Fordelen med bladmaskiner er at de har lavere kostnader, sparer plass, krever mindre kabling og har bedre utnyttelse av strømforsyning og kjøling. Spesielt færre kabler er viktig når det fysisk er mulig å få 280 maskinblad i et 19 tommers monteringskabinett på 42U, det vil si drøye to meter.

Bladmaskiner er derfor et viktig hjelpemiddel for virksomheter som ønsker å konsolidere mange datamaskiner. Samtidig er det et interessant alternativ for mindre virksomheter som har behov for å oppgradere tre år gamle maskiner som samles for å oppnå bedre effektivitet og enklere administrasjon.

Bladene er 3U, 6U eller 7U brede for å kunne settes på høykant i chassiser på respektive 3, 6 eller 7U. Av de tynneste går det 20 bladmaskiner i et chassis. Av de tykkeste går det bare to, men da er strøm, kjøling og platelagre plassert side om side med prosessorbladet. Ideen er å kunne plugge alt inn og ut forfra.

Med bare to maskinblad i chassiset kan man lure på hva fordelen er, men da er chassiset tilpasset NEBS3 (Network Equipment Building System) og ETSI (European Telecommmunications Standard Industry) hvor ett av kravene er likestrøm på minus 48 volt.

Midtplanet viktigst

Det viktigste med bladmaskiner er ikke bearbeidingskapasiteten på prosessorbladet, men utnyttelsen av chassiset. Det er midtplanet, det vil si veggen med alle kontaktene midt i chassiset, som er drivkraften for videre utvikling av bladmaskiner.

Ulempen i øyeblikket er at midtplanet ikke helt har funnet sin plass. De fleste bruker det for administrasjon, nettverkstilkobling, strømforsyning og kjøling i tillegg til bladmaskinene. Det er ingen standard med hensyn til kontakter og sammenkobling. Derfor kan ikke blad fra konkurrerende produsenter benytte samme chassis.

Egentlig representerer midtplanet grunnlaget for en svitsj som kobler alle maskinbladene til hverandre, alle bladene til lokal og fjernnett, alle bladene til ekstern lagring. IBM har gitt bort sitt design til nettverksleverandører i håp om at disse vil designe sin produkter til å passe sammen med IBMs maskinblad. Teleleverandøren Nortel har en svitsj som passer inn i IBMs chassis.

Sun har bygget inn en 10 Gbit per sekund svitsj i selve chassiset B1600. Den støtter to 24 port Ethernet-svitsjer og to systemkontrollere bak i chassiset. Lastbalansering og kryptering dedikeres til en eller flere av maskinbladene for avlaste de generelle maskinbladene fra disse spesialoppgavene.

Mange alternativer

De minste bladmaskinene som Fujitsu Siemens BX300, benytter strømsparende Intel-prosessorer. Bladet leveres med en eller to prosessorer. Med kun en benyttes Pentium m på 1,4 eller 1,6 GHz. Med to er det Pentium III på 1 GHz.

Dell gjør tilsvarende. Poweredge 1655 MC benytter Pentium III på inntil 1,4 GHz. Da makter Dell bare seks slike i et 3U chassis, mens Fujitsu Siemens og HP makter 20.

Neste skritt opp er blad med en eller to prosessorer med mer kapasitet. Typisk er IBM HS20, IBMs minste blad, for IBM har ikke brydd seg med å lansere strømbesparende alternativer med typisk pc-prosessorer. HS20 benytter Intel Xeon DP med klokkefrekvens fra 2,2 GHz til 3,2 GHz. HP sitt alternativ er BL20p, Fujitsu Siemens sitt er BX600.

-- BX300 er å foretrekke for terminalservere, men for applikasjoner som krever noe mer er BX600 ideell, fremhever Erling Tørseth, produktsjef for tjenestemaskiner med Intel i Fujitsu-Siemens.

Hewlett-Packard var først ute med blad med to prosessorer med BL20p. Opprinnelig benyttet dette maskinbladet Intel Pentium III. I andre generasjon benytter det Intel Xeon DP.

Tilsvarende var HP først ute med maskinblad med fire prosessorer. Ett år var HP alene med sin BL40p, mens IBM lanserte sitt alternativ HS40 i januar og igjen i mars. Grunnen var at Intels nye Xeon prosessor ikke var tilgjengelig. Fujitsu Siemens kommer med fire prosessorer senere i vår.

Sun er mest fleksibel med hensyn til prosessorvalg. De kan levere blad som benytter AMD Mobile Athlon, Intel Xeon og sin egen Ultrasparc IIi.

-- Vi kan levere 16 maskinblad i Sun Fire B1600. Alle typer kan blandes, påpeker Lasse Andresen, teknologisjef i Sun.

Administrasjon

Maskinbladene kjører først og fremst Microsoft Server 2003, men flere vil etter hvert kjøre Linux både Red Hat og Novell Suse. IBMs JS20 kjører enten Linux eller AIX, IBMs Unix.

Mens flere av produsentene overlater til kundene å definere oppgavene, har Sun definert flere blad for spesialoppgaver. Suns B10n Content Load Balancing Blade utfører lastballansering av oppgavene i hele chassiset eller på tvers av chassiser.

Det andre B10p SSL Proxy Blade, har som eneste oppgave å sørge for sikre transaksjoner. Det tar seg av kryptering og dechiffrering av transaksjonene basert på SSL (Secure Socket Loop).

Typiske oppgaver kundene benytter bladene til er dedikering for Web-sider og håndtering av tynne klienter. Videre er bladene tiltenkt å være fleksible med hensyn til hvilke oppgaver som utføres.

Bladene kan naturligvis dedikeres til en applikasjon, men man ønsker å utnytte de bedre enn tjenestemaskiner med Intel har gjort tidligere. Derfor er det viktig å kunne kjøre mange applikasjoner på samme maskinblad.

Sun har sitt eget administrasjonssystem N1 Provisioning Server. For Intels prosessorer benyttes Vmware som kan dedikere flere oppgaver til samme blad og med Virtual Center omfordele. IBM foretrekker å kjøre en dedikert administrasjonsmaskin for Vmware som ikke er en av bladmaskinene.