Alibaba og de førti røverne

Privatpersoner, bedrifter og forvaltningen gjør seg mer og mer avhengig av nettet.

Det er blitt bærebjelken for de fleste tjenester som moderne mennesker benytter seg av. Hvordan klarte vi oss før www ble allemannseie for tyve år siden? Alle går ut fra at om ti år kommer nettet til å se ut omtrent som i dag, bare bedre og enda mer grenseløst. Men det er lite sannsynlig.

Nettet er "virtuelt", et genialt konsept som består av tre sømløst sammenvevde deler: Tilkobling, transport og innhold eller tjenester. Det er en ekstremt kompleks skapning som krever like lite av sine brukere som et telefonapparat. Ingen behøver å tenke på hvordan det funker, men noen må sørge for at det virker.

Nettet er under press fra tre kanter: Ønske om frihet, krav om kontroll og behov for inntjening. Disse tre krefter drar nettet i hver sin retning, og ingen vet hvilke av dem som vil vinne i det lange løp. Her er det snakk om økonomi, politikk, samfunnshensyn, sikkerhet – hele sulamitten. Nettet tilhører ingen, det er globalt og krysser grenser, men hver nasjon har sine lover, sin kultur og sine interesser. Og så viktig som nettet er blitt, er det gjenstand for stor oppmerksomhet og krysspress.

Jeg gjentar: frihet – kontroll – inntjening. Alle tre krefter kan ikke vinne frem. Gartner har definert tre mulige scenarier for nettet om ca ti år. Scenariene bruker en velkjent teknikk, den såkalte trilemma triangel: To krefter vinner, én taper. Det vil si at to av kreftene samvirker på bekostning av den tredje.

Det første scenariet heter Globalt samfunn, det klassiske Internettet. Det er tilgjengelig for alle på like vilkår, Kongen og hattemakeren. Det er minimalt med restriksjoner, prisene er lave, det meste er gratis. Selv de som ikke har råd til å betale, får nyte godt av et visst servicenivå, basert på prinsippet "digitalt førstevalg". Det vil si at de demokratiske verdier vinner og de kommersielle interesser taper. Kontrollbehovet begrenses til et akseptabelt nivå.

Men alle vet at nettet har også en nattsvart side. Det er blitt et farlig sted å ferdes. Phishing, barnepornografi, identitetstyverier, piratvirksomhet, kyberterrorisme, salg av droger skaper økende globale og nasjonale trusler. Det er bare et spørsmål om tid før regjeringene må gripe inn. Scenariet kalles Storebror ser deg. Overvåking, filtrering, innsyn i alle samtaler, sentraliserte svartlister, spesial-lover blir helt vanlig. Privatlivets fred må vernes gjennom vidtgående reguleringer. Kontrollen blir viktigere enn demokratiet. Det synes mange er helt ok.

Det tredje scenariet heter Det koster å være kar. Internettet krever stadig mer linjekapasitet og interessante, nyttige nettsteder. Å bygge og vedlikeholde bredbåndnett og skape spennende innhold krever investeringer og ressurser, det kan ikke være gratis. I dette scenariet vinner de kommersielle kreftene frem på bekostning av demokrati og samfunnskontroll. Et mye debattert tema er nettnøytralitet. I dag er nettet nøytralt, alle får det samme servicenivå. Det kan føres gode argumenter for at nettet bør deles i to: En offentlig tjeneste der brukerne får en "økonomiklasse" med vanlig servicenivå (det kalles "best effort") og en "businessklasse" med garantert servicekvalitet mot ekstrabetaling. I takt med at stadig flere tjenester flyttes til nettet, vil ønsket om å tjene penger på dem bli stadig sterkere. Historien viser at så viktige oppfinnelser som nettet ikke vil forbli fri, men før eller siden ende opp i monopolistenes hender.

Hvilke krefter vil vinne frem og hvilke vil gi tapt? Nesten umulig å spå, materien er så mangefasettert. Og nettet er globalt, Norges og EUs myndighet er meget begrenset. Det vi vet er at vekten i løpet av de ti kommende år vil forskyves østover, mot Asia. Allerede nå har Kina dobbelt så mange nettbrukere som USA. Kinas ehandel-gigant, Alibaba, omsetter for mer enn eBay og Amazon til sammen. Kina vil få stadig mer å si – og vi vet i hvilken politisk retning de lener seg.

Og da har jeg ennå ikke nevnt "the internet of things". Nettet brukes i dag mest av mennesker, men i stadig større grad vil det bli brukt til å knytte små og store fysiske objekter til hverandre og til datasystemer. To milliarder mennesker, ti milliarder objekter. Enorme, automatiserte verdikjeder vil bli bygget opp. Slagordet blir: Stopper nettet, stopper verden.