Dårlige data stinker voldsomt

PETERS PLASS: Datakvalitet er åpenbart riktig og viktig, men mange gir likevel blaffen.

Publisert Sist oppdatert

Dårlige data er som vond lukt. Vi puster inn den luften vi har selv om vi vet at vi ikke har godt av det. De fleste tenker ikke mer på den saken, bortsett fra å klage, men noen gjør det fordi de bare må.

Brukerne og lederne i de fleste bedrifter sliter med dårlig eller i hvert fall varierende datakvalitet (DQ). Sånn har det vært så lenge it har eksistert. Hva kommer det av? Mistanken pleier å rettes mot applikasjoner som inneholder feil og ikke har sterke nok kvalitetskontroller. Derfor blir det ofte konkludert med at dårlig datakvalitet er et it-problem. It-avdelingen må ta seg sammen og rydde opp.

Det er selvfølgelig ikke så enkelt. Går man bare litt dypere, oppdager man at de samme dataelementer finnes lagret flere steder og er resultatet av ulike prosesser. Prosessene ble utformet i forskjellige tidsperioder, utføres av ulike organisasjonsenheter og de er aldeles ikke samordnet. Derfor hender det ofte at et dataelement (klassisk eksempel: kundeadresse) finnes i mange utgaver. Bare én av dem kan være riktig, men hvem skal bestemme hvilken av variantene som skal brukes? Dét må være et forretningsansvar. Forretningen prioriterer og beslutter, it utfører. Så raskt det lar seg gjøre.

Men forretningsenhetene blir sjelden enige. Brukerne og lederne tar derfor saken i egne hender og lager i full fart noen regneark for å dekke de mest presserende behov. Som vi vel vet pleier midlertidige løsninger bli permanente og lede til bunker med Excel-ark som ingen andre enn opphavsmannen kjenner og forstår. Fordi arkene ikke blir ordentlig testet, kan de inneholde feil. Inkonsistensen i datalandskapet blir i alle fall enda større. Det er dette som kalles "Excel-helvete".

DQ

Mange bedrifter mener at de må gjøre noe med den dårlige datakvaliteten. Den koster for mye og frustrerer for mange. Dessuten blir stadig flere bedrifter underlagt offentlige reguleringer. Det innebærer blant annet omfattende rapportering, og rapportene skal være riktige. Å la være å følge reguleringene er farlig, det kan vanke bøter, ledelsen kan i verste fall havne i fengsel.

Derfor dukker det opp DQ-programmer rundt omkring. Mest i amerikanske storbedrifter som er knallhardt regulert, men også i Skandinavia. Gartner har intervjuet 20 personer i 13 bedrifter som er involvert i slike programmer. Både it-folk og ledere var blant dem. Tanken var å måle temperaturen.

Vel, temperaturen minner mange steder om feber. Flere av de intervjuede føler at de blir behandlet som en slags paria-kaste. Kolleger skyr dem, de vil ikke bli kritisert. De oppfatter DQ som kvalitetspoliti som det er best å ignorere eller latterliggjøre. Vi har ikke tid til å bry oss om datakvalitet, fikk noen høre, vi har viktigere ting å gjøre. Å delta aktivt i et DQ-program skaper avstand og har ingen gunstig virkning på karriereutviklingen.

Teknikk er det ingen som snakker om. DQ dreier seg bare indirekte om it og applikasjoner. Å jobbe med DQ er å jobbe med organisasjonsutvikling. Det er å jobbe med kultur og lederstil. De fleste som ble intervjuet oppdaget at DQ-programmer ikke egner seg til å forandre bedriftskultur eller lederstil. Programmet bør tilpasse seg den kultur og den stil som finnes. De som ikke innså dette i tide kom ille ut.

Mange sa at bedriftskulturen var deres bitreste fiende. Der DQ og kulturen ikke fant hverandre, ble programmet raskt en fiasko. Kultur spiser strategi til frokost.

Gir blaffen

Flere mente at DQ-programmer ikke bør dras i gang før det har oppstått en krise som demonstrerer problemets skadevirkninger for toppledelsen. Først når det oppstår en krise vil programmet få den støtte det behøver.

I bedrifter som har bygget opp datavarehus er det mye lettere å drive DQ-arbeid. Brukerne og lederne har oftere den modenheten som kreves for å sette pris på de fordeler som bedre datakvalitet innebærer. De aksepterer å leve etter de regler som god DQ krever.

Datakvalitet er åpenbart riktig og viktig, men mange gir likevel blaffen. Inntil det smeller. En av de intervjuede formulerte sine erfaringer slik: For de fleste er DQ som å sette i gang med en slankekur. De vet godt at de bør slanke seg, men det krever at de spiser mindre og mosjonerer mer, og at det skal de gjøre i mange år. De må oppføre seg på en ny måte og det har de rett og slett ikke lyst til. Folk vil ha belønning nå og ikke senere. Derfor slår de fleste slankekurer feil - DQ-programmer også.