- Elementært, min kjære Watson

- Elementært, min kjære Watson

KOMMENTAR: Jeg må være den eneste it-kommentatoren i hele verden som ikke har dekket Twitter-fenomenet. Sånn kan det ikke fortsette.

Twitter er den aller enkleste applikasjon man kan tenke seg. Det er et nettsamfunn der deltagerne sender inn meldinger som andre kan lese når de har noe å meddele. Meldingene kan ikke overstige 140 tegn. (De to første setningene i dette avsnitt er på 163 tegn inklusive mellomrom, så det er ikke mye man får sagt. Pr gang, altså.)

Twitter er selve essensen av en enkel applikasjon. Enklere kan det ikke bli. Det interessante er at selv om tjenesten er banal, virker den ikke begrensende på folks kreativitet. Twitter brukes i dag ikke bare til tull og sjølframføring, men til salgsaktiviteter, brainstorming, markedsanalyser og mye annet.

Iphone som illustrasjon

Men egentlig er det ikke Twitter jeg vil skrive om, men enkelhet i applikasjonsutvikling. De fleste applikasjoner er for kompliserte, de inneholder altfor mye. Kontrasten til de beste (les: mest tiltalende) applikasjoner på nettet er slående. Det er derfor Software-as-a-Service, Web 2.0, Google og andre har vunnet alles hjerter – de er enkle. De gjør ikke mer enn de skal.

iPhones fenomenale suksess er en god illustrasjon. Alle vet at iPhone ikke (bare) er en smart mobiltelefon. Den er også en applikasjonsplattform, en slags pc-erstatning for søking og surfing. Fra en egen nettbutikk kan en masse ulike applikasjoner lastes ned mot betaling. Betalingen kan ikke være over 99 cent. Det betyr at applikasjonene må være enkle og lette. Mange av dem funker som "front" til større web-applikasjoner.

Gartner tror at hvis IT-direktører bevisst vil styre sine organisasjoner i retning av å levere enklere applikasjoner, kjøpt eller egenutviklet, vil det øke brukertilfredsheten (og der har de mye å gå på). For å gjennomføre dette, må de passe på tre ting.

Ikke tilfeldig

De må ta på alvor at enkle applikasjoner ikke oppstår tilfeldig. Nei, de krever bevisst design. De krever en strategi. Forskjellen mellom Apple og de fleste it-avdelinger er at Apple religiøst har fulgt en slik enkelhetsstrategi helt siden den første Mac så dagens lys i 1984 – bortsett fra da Steve Jobs var borte i en periode. Hvis målet er enkelhet, og de som designer arkitekturer og applikasjoner blir belønnet for å oppfylle dette målet, blir resultatene enkle.

Dessuten må it-direktørene slutte å tro at enkelhet har bare med brukerdialogen å gjøre. Den er viktig, bevares, men den blir utformet til slutt, etter at det funksjonelle designet er gjennomført. Det er bevist mange ganger at gjennombrudd i utforming av brukerdialoger mister sin betydning fordi de applikasjoner som ligger bak og gjør jobben, blir overtunge. Det har vi sett tydelige eksempler på blant annet i Microsoft Office, der gode ideer drukner i funksjonshavet.

Og ikke minst: En enkel applikasjon er ikke det samme som en dum applikasjon. Brukerne vil glede seg over at applikasjonen er minimalisert, den er enklere å bruke. Den går fortere. De som lager applikasjonen må på sin side bruke mer tid på å analysere, utvikle og passe på at de gode intensjonene ikke blir kvalt under forvaltning.

Konseptuell design

For å summere: Enkelhet i applikasjoner er et resultat av målbevisst arbeid med konseptuelt design. Dette er en formalisert fremgangsmåte som har til hensikt å identifisere "hvorfor" og "hva" innen løsningen blir utformet. Design må foregå før applikasjonsarkitekturen blir lagt og systemutvikling er påbegynt. Det er ikke nok å spørre brukerne hva de ønsker, designerne må forstå, dypt ned, hva brukerne har bruk for. "Use cases" eller brukssituasjoner er et nøkkelbegrep. Hvilke situasjoner og hvilke brukergrupper skal applikasjonen dekke?

Den største utfordringen er ikke å utforme en applikasjon som er enkel å bruke, men å stå imot at nye funksjoner blir lastet på i hopetall etter at applikasjonen er tatt i bruk. Gartner sier det så vakkert: "Enkelhet i applikasjoner, hvis det noen gang er mulig å oppnå, er vanligvis bare et punkt på en tidslinje – et flyktig øyeblikk før det underliggende brukerscenario blir begravet under et ras av overflødig funksjonalitet". Sånn er det bare!

Les om: