En grøsser om it-kostnader

En grøsser om it-kostnader

KOMMENTAR: It-utstyret blir stadig billigere, men it-kostnadene synker ikke. Hvorfor?

Alle er vel klar over at etterspørselen etter it-kapasitet i de tre-fire siste år har vært skarpt stigende. Vi vil bruke mer prosessorkraft, flere maskintyper, mer lagerplass, mer båndbredde, mer av alt. Samtidig krever ledelsen i stadig flere organisasjoner at it-kostnadene skal ned. År for år. Kan dette gå bra?

Det som har reddet situasjonen så langt er Moores velkjente lov. Den beskriver en langsiktig trend i datamaskiners historie, nemlig at antallet transistorer på en integrert krets dobles omtrent annethvert år. Det betyr stadig billigere kapasitet for slike ting som behandling, minne, sensorer, antall pixels i digitale kameraer og så videre. Fordi prisfallet har vært så markant, kunne vi bevilge oss stadig mer it uten å betale oss i hjel. Organisasjoner som har klart å skifte til stadig nyere teknologi i et fornuftig tempo nøt godt av denne kostnadsbremsende effekt.

Det er viktig å merke seg at Moores lov bare gjelder for visse deler av it-kapasiteten. Den gjelder for eksempel ikke for lønnskostnader, elektrisitetskostnader, husleie og mye annet på it-budsjettet. Det betyr at budsjettet ikke vil falle like fort som prisen på maskiner, langt ifra. Mange it-ledere har slitt med å forklare dette doble budskapet til skeptiske bedriftsledere som har lest om maskinpriser som går i gulvet, men får seg forelagt økende it-budsjetter.

Inn fra venstre kommer Howard Rubin, seniorrådgiver i Gartner og professor emeritus ved City College i New York. Han har formulert "Rubins lov" som sier at etterspørselen etter it-kapasitet vil øke vesentlig raskere enn prisfallet som Moores lov innebærer. Økningen er lett å se fra utstrakt bruk av video til stadig mer komplekse modeller og big data. År for år øker lagret datavolum med 40 prosent. Dessuten er det slik at billigere kapasitet i seg selv fører til økt bruk. Det er dette fenomenet som kalles priselastisitet – jo billigere noe er desto mer kjøper vi.

Hvis etterspørselen dobles i en periode mens tilbudet bare blir 25 prosent billigere i samme periode, er totalkostnadene på tilbudet (også kalt budsjettet) nødt til å øke. Vi er altså inne i et spill om tilbud og etterspørsel.

En it-organisasjons tilbud er hva den leverer av tjenester, egenprodusert eller innkjøpt. Tilbudet inkluderer maskiner, samband, applikasjonsutvikling og vedlikehold pluss driften av applikasjonsporteføljen. It-ledelsen har ansvar for både de tekniske og økonomiske sider av tilbudet: Innkjøpspriser, teknologivalg, ansettelser og lønninger, prosesser, med mye mer. It-sjefen kunne godt kalles Tilbudssjef.

Den andre siden av medaljen er etterspørselen, det vil si hva forretningen (it-avdelingens kunder) forlanger å få kjøpe: Volumer som skal behandles og lagres, funksjonsrikdommen i applikasjonene, nye applikasjoner, geografisk plassering av brukere som skal betjenes, påkrevet sikkerhetsnivå og mye annet. Det er ved å dekke etterspørselen at it skaper verdi. Å balansere etterspørsel og tilbud er hva saken dreier seg om. Hvis etterspørselen ikke blir oppfylt, havner it i et dårlig lys. Men it-ledelsen har bare påvirkning på tilbudet.

Gartner deler etterspørsel i to: Run og Change. It skal gjøre begge deler. Run må bare gjøres, hjulene må holdes i gang. Spørsmålet er om det blir tilstrekkelig mye igjen for Change. Uten Change står bedriftens utvikling stille. I virkeligheten betyr det at den sklir bakover i konkurransen.

Her er et eksempel. Banken Finco benchmarker sin it-infrastruktur og drift. De får vite at de bruker to milliarder kroner i året. De får også vite at den mest effektive konkurrenten (for å håndtere de samme volumene) bruker 1,3 milliarder på sin infrastruktur og drift. Dette ser ikke bra ut for Fincos it-direktør – 700 millioner mer i året er sabla mye penger. It-direktøren henger etter fingertuppene over avgrunnen. Det gjelder å ikke se ned.

Benchmarken viser mer. Den viser at 200 millioner av differansen kommer av at Finco har mange flere utekontorer som er dyre å drive. Resten, 500 millioner er vanskelig å gjøre rede for, men benchmarken avdekker at Fincos applikasjonsportefølje er fire ganger så stor som konkurrentens. Her snakker vi altså om en etterspørsel som er mye større enn konkurrentens.

Jeg slutter med denne cliffhanger: Hva skal den oppfinnsomme it-direktøren gjøre i trengt posisjon?

Fortsettelse følger.

Les om: