Fribryting

Christer Gundersen bruker følgende argument i Computerworld for å forsvare fri programvare: "De aller største som for eksempel Facebook, Ebay, Amazon og Google bruker og utvikler store mengder fri programvare." Unnskyld, Christer, men dette er et dårlig argument.

Christer er seniorrådgiver i Friprogsenteret. Han er betalt for å fremme bruken av fri programvare, og det er helt ok. Innlegget (Myter og FUD om fri programvare anno 2012!, CWN nr 41) viser tydelig at for noen står kampen fortsatt mellom troende og hedninger. Anno 2012 burde dette vært et tilbakelagt stadium.

Fri programvare (som jeg foretrekker å kalle åpen-kildekode eller OSS fordi ordet fri er misvisende) er nemlig bra saker. Ikke tvil om det. Kvaliteten varierer, som med alt annet, men verden har tatt imot OSS med glede. Den forsvarer sin plass i programfloraen med glans, Christer kan ta det med ro.

Åpen-kildekode-programmer er råvarer. Som andre råvarer brukes de til å produsere ferdigvarer, det vil si komplette applikasjoner som de fleste i markedet etterspør. I visse tilfeller dekker OSS komplette behov, men det er sjelden. De brukes mest som usynlige komponenter og mellomvare. Vi bruker dem hver eneste dag (på webben) uten å tenke på det.

Her er Gartners prognose: "I 2016 vil minst 95 prosent av alle it-organisasjoner bruke ikke-trivielle OSS-elementer i sine virksomhetskritiske applikasjonsporteføljer, ofte uten å vite om det". I dag ligger andelen rundt 80 prosent. Dette inkluderer ikke bare situasjoner der organisasjonen bevisst velger å innføre OSS, men også alle de tilfeller der OSS utgjør deler av kommersielle applikasjoner eller er innbakt i teknisk utstyr. I praksis er det nesten umulig å bruke programvare fra IBM, Microsoft, Oracle og andre kommersielle giganter uten å støte på innbakt OSS.

Legg merke til to adjektiver i prognosen: "Ikke-trivielle elementer" og "virksomhetskritiske porteføljer". Det er ikke banaliteter, men seriøs bruk av databehandling vi snakker om. At det står 95 prosent og ikke 100 er en forsiktighetsregel. Det vil kanskje finnes en og annen som ikke bruker OSS, men du skal måtte lete lenge.

Så til Christers argument om at Facebook, Amazon og andre internett-baserte selskape løsninger fra bunnen av. De hadde aldri klart å betjene SÅ mange millioner samtidige brukere med SÅ komplekse tjenester SÅ billig hvis de hadde basert seg på kommersielle produkter innen både hardware og software.

MEN: Facebook, Amazon, Google og eBay har hærskarer av verdens dyktigste programutviklere i huset. De har råd til, må ta seg råd til, å bruke enorme mengder med menneskeressurser til å fikle med sine løsninger. Det kan ikke vanlige organisasjoner, som driver med noe helt annet enn it. Og det var poenget til de to som Christer gikk i batalje mot. De sier at de foretrekker kommersielle produkter med kommersielt støtteapparat. Det kan man forstå.

Dette er et typisk eksempel på "både-og", ikke "enten-eller". Vanlige it-organisasjoner må basere seg på en kombinasjon av kommersielle produkter og OSS. Det finnes ingen motsetningsforhold her. Det er ikke fundamentalistisk tro som skal avgjøre valget, men realistiske vurderinger av kvalitet og business cases. OSS blir ikke bestandig billigere enn kommersiell programvare hvis man regner på livstidskostnadene og innkalkulerer støttekostnader og risiko. Det er derfor jeg misliker begrepet fri programvare.

Bruker man programvare fra flere kilder, kommersiell og OSS, må noen ta seg av integrasjonen. Det stiller store krav og koster mye penger. Noen velger å bygge opp egenkapasitet for disse oppgavene, men de fleste velger å benytte seg av markedet.

Og til sist: It-organisasjoner strever med å identifisere de kostnader og de risiki som OSS fører med seg. Blant risiki er det to ting som stikker seg frem: Juridiske problemstillinger rundt lisensiering og langsiktig stabilitet. Kommersiell programvare skaper inntekter for dem som driver med det. OSS er i stor grad basert på frivillig arbeid, og frivillige kommer og går. Det finnes enorme mengder av OSS-produkter på markedet og de kan ødelegge for hverandre. Å ha et fornuftig forhold til at et OSS-produkt du velger kan "forsvinne" om et halvt år, er vanskelig og viktig. Også kommersielle produkter kan "forsvinne", men risikoen er mindre. Kommersielle leverandører er nødt til å ha langkikkert.