Galileo Galilei og nettskyen

Galileo Galilei og nettskyen

KRONIKK: Skyen innebærer muligheter som ikke finnes i dag.

Diskusjonens bølger går høyt i bransjen om hva Cloud Computing er og ikke er. Entusiaster og skeptikere tørner sammen. Typisk for begge grupper er at de betrakter nettskyen som en ny og billigere form for outsourcing. Men det er bare første trinn i utviklingen.

Det er vanlig at teknologiske nyvinninger først blir betraktet som forlengelsen av det som finnes allerede. Bare senere går det opp for oss at det har dukket opp noe virkelig nytt - et trendbrudd. Den første bilen så ut som en karjol uten hest.

Cloud Computing blir oppfattet som et sted å flytte den databehandling som foregår internt i bedrifter. Diskusjonen dreier seg om det er lurt, om det er sikkert nok og om det er helt sant at det blir så mye billigere. Når en bedrift har investert i dyre datamaskiner, er det å flytte databehandlingen til et annet sted ikke særlig forlokkende. Det er lett å skyte ned slike forslag.

Febrilsk

For privatpersoner og nystartede bedrifter er Cloud Computing allerede hyperinteressant. De slipper å investere i teknologi og mennesker, kommer raskt i gang og slipper billigere fra det. For dem tilbyr blant annet Amazon, Google, Salesforce og Microsoft gode løsninger. For bedrifter med egen it-avdeling og veletablert databehandling, vil nettskyen tilby komplementære tjenester som kan spare penger, men uten å gi servicegarantier. Ingen vil tenke på å flytte virksomhetskritisk databehandling i skyene. Ikke i år, heller ikke neste år.

Aktivitetsnivået blant produsenter rundt Cloud er febrilsk. Viderekommen virtualisering, hyllevare-maskiner, datasentre i containere og helt nye driftskonsepter driver utviklingen fremover. Nye forretningsmodeller dukker opp. Gartners prognose er at om ti til fem år vil Cloud være moden for virkelig seriøs databehandling. De som da vil være med i teten kan godt begynne å øve nå.

Men utviklingen stopper ikke der. Nettskyen innebærer muligheter som ikke finnes i dag – og da blir spillet virkelig interessant. Det jeg tenker på er å knytte sammen lange prosesskjeder og mange aktører. Når data og databehandling ligger slik til at alle som har tillatelsene i orden kan nå dem fra inn- og utland, åpner det seg nye dører. Hele industrier og sektorer kommer til å bli omskapt.

Et stjerneeksempel er helsesektoren der hundrevis av sykehus, sykehjem, leger og andre samarbeider om det samme sett av pasienter. Det foregår allerede i dag betydelig utveksling av pasientinformasjon gjennom Norsk Helsenett, men det meste går fortsatt manuelt. Dessuten er filoverføring tungvint og sårbart. Et annet godt eksempel er energiforsyning, også det en bransje med mange sammenknyttede aktører. Et tredje, ganske opplagt eksempel er reiselivet.

Paradigmeskifte

Dette er intet mindre enn et paradigmeskifte. Det er (ifølge Wikipedia) et systematisk skifte i måten å tenke på som har betydelig rekkevidde. Gjeldende paradigme er at hver bedrift er ansvarlig for sin egen databehandling (internt eller i en datasentral) og utveksler etter behov data med sine partnere og kunder. Det nye paradigmet vil være at "noen" er ansvarlig for betydelige deler av databehandlingen i en bransje eller sektor. Hvem er denne noen? En offentlig opprettet enhet? En bransjeorganisasjon? En datasentral? Som i alle paradigmeskifter vil det skje store omveltninger i bransjestrukturer. Nye enheter vil oppstå, gamle vil bli lagt ned. Først vil it-industrien oppleve rystelsene, deretter vil de andre komme i tur og orden. Paradigmeskifter fører med seg mye bråk.

Et strålende eksempel på et paradigmeskifte er det "heliosentriske" verdensbildet slik det ble lagt fram av Galileo Galilei. Før denne ideen ble formulert og akseptert gjaldt det syn at sola, planetene og stjernene gikk i bane rundt jorda. Med den nye teorien ble sola sett som sentrum i vårt solsystem, med jorda og de andre planetene kretsende omkring.

Den nye ideen fikk veldig betydning på flere måter. Den ene var selvsagt den store endringen i oppfatningen av virkeligheten. I tillegg førte ideen med seg et oppgjør mellom kirke og vitenskap. Kirken hadde satt sin autoritet inn i forsvaret av det gamle synet på planetenes orden. Når det etter hvert ble klart at det var umulig å tilbakevise den nye viten, sto verden ikke bare med en viktig ny idé. Kirkens autoritet hadde samtidig lidd et avgjørende nederlag.

Det gikk som kjent ikke så bra med Galilei. Han ble stilt for en kirkelig domstol og måtte avsverge sin støtte til den "feilaktige lære". Men han hadde rett. Paradigmeskifter lar seg ikke stoppe. Ingenting er mektigere enn en idé hvis tid er kommet.

Les om: