Hei Janus!

Vi har alle to ansikter. Det ene er rettet mot privatlivet, det andre mot yrkeslivet. Et godt bilde er Janus, skuespillerfagets symbol, med to ansikter som vender hver sin vei. Å skille tydelig mellom de to ansiktene burde bli selvsagt.

Som privatpersoner gjør vi hva vi vil innenfor de rammer samfunnet setter. Sosiale media hjelper oss stadig bedre til å presentere oss overfor verden og holde løpende kontakt med mange "venner". Her er det snart ingen praktiske grenser, stort sett gjør vi hva vi vil, selv om vi kan angre på det etterpå.

Jeg er mest opptatt av det andre ansiktet. Tilhører vi en organisasjon, må vi respektere den sammenhengen. Organisasjoner har lover og regler som må overholdes. "Sosialisert organisasjon" er et nytt begrep, myntet på bedrifter og etater som tar i bruk sosiale media for å forbedre intern og ekstern kommunikasjon. De bruker ikke Facebook, men medier som ligner. Facebook er ikke svaret, det er optimalisert for privatpersoners behov og et globalt marked. Produkter som Yammer, Jive eller IBM Connections passer mye bedre for organisasjoner.

Facebook har popularisert begrepet "venn". Mange har hundrevis av dem. Jeg synes dette er en forflatning – vi snakker ikke om venner, men mer eller mindre gode bekjente. Vennskap forutsetter tillit, og den bygger man opp gjennom samarbeid og felles opplevelser. Langvarig relasjon, over tid. For voksne er det lettere å få venner gjennom arbeidet enn på andre måter.

De to ansiktene (eller "profilene") vender hver sin vei. Den avgjørende forskjellen ligger i målsettingen: Skal privatpersonens eller organisasjonens målsettinger veie tyngst? I yrkeslivet må organisasjonens målsetting være overordnet de ansattes målsettinger, men som ansatt kan jeg ha behov for å kommunisere med kolleger og kunder minst like hyppig og like enkelt som i Facebook. Det er da jeg blir mest verdifull for min arbeidsgiver. For egen del "samhandler" jeg mye hyppigere med mine kolleger enn med min familie og venner. Sånn sett er mitt organisasjonsansikt tydeligere enn mitt private.

De fleste har vel vært borte i organisasjoner, startups, der en håndfull mennesker sitter i samme rom og jobber sammen hele tiden, med hverandre og med kunder, brukere, leverandører og andre som teller for dem. Alle vet om alt, alle er med på å fatte beslutninger. Samhandlingen er ustrukturert, men sterk og det pågår hele tiden. De første kundene, urkundene, spiller ofte en avgjørende rolle for suksessen, de er virkelig tett på. I denne fasen vet kundene omtrent like mye som de ansatte.

Suksess bringer vekst, vekst bringer flere folk og stadig større spesialisering. Folk behøver stillingsbeskrivelser, mellomledere, stabsfunksjoner og prosesser. Antallet kunder og leverandører øker. Avdelingskontorer dukker opp. Det er her sosiale media for organisasjoner kommer inn i bildet, de hjelper til å strukturere kommunikasjonen mellom alle involverte i situasjoner der ikke alle kjenner alle. De gjør det mye raskere å finne frem til informasjon og ekspertise, oppgaver som i dag er opp til den enkelte å finne (eller ikke finne) løsning på. Antagelig bringer det også menneskene nærmere sammen.

Det er ikke vanskelig å være enig om at det "å sosialisere" organisasjoner er en god idé. Det er nøyaktig dette alle store organisasjoner har bruk for – smartere og mer effektive måter å samarbeide på. Sosiale media er limet. Men for noen uker siden refererte jeg til en Gartner-undersøkelse som viste at ideen er vanskelig å realisere ("Om å skynde seg langsomt"). 29 ledere i 20 organisasjoner fortalte om hvorfor ting har tatt så lang tid. Det har mindre med teknologi enn med kultur å gjøre.

Her er fem myter om sosialiserte organisasjoner:

• Sosiale media skaper ikke verdi for organisasjoner og fører til mye bortkastet tid.
• Det er nok å gi tilgang til sosiale media, folk ordner resten selv, akkurat som på nettet.
• De skaper uakseptable sikkerhetsrisker og brudd på reguleringer.
• Sosiale media er bare enda en kanal til markedet – en vanlig Facebook konto eller en blogg holder lenge.
• Det behøves ingen kost/nytte analyse, det blir bare lek med tall.

Myter har alltid en kjerne av sannhet. Samtidig er de grunnleggende gale. Organisasjoner som vil lykkes med sosiale media må skille mellom myter og virkelighet, og det betyr å tenke langt frem.