Hengeparti

Hengeparti

PETERS PLASS: Teknologien utvikler seg mye raskere enn menneskeheten.

Du har sikkert lest i avisen at programmerte aksjeroboter stappfulle av algoritmer holder på å gjøre aksjemeglere overflødig, ihvertfall en del av dem. De tidligere så velavlønnede unge menn og kvinner blir nødt til å finne seg noe annet å gjøre og nøye seg med å drikke vanlig hvitvin fra boks hjemme, istedenfor å nyte Magnum champagne på Oslos utesteder.

Dette er et tegn i tiden. It har allerede gjort det av med mange klassiske yrker. Vi går ikke til en bankkasserer for å hente penger, det holder med minibanker og nettbanker hvis vi vil betale innkjøp og regninger. Vi står ikke i kø ved skranken på flyplassen, vi bestiller og sjekker inn på nettet, på mobilen eller i en automat. Vi bruker ikke lenger sekretærer, men lager våre dokumenter selv. Greit nok – men aksjemeglere?? De som snappet opp og brakte videre de saftigste rykter om det som skjer eller ikke skjer i næringslivet. Kan de være utsatt for konkurranse fra datamaskiner? Hvor skal dette ende?

Det finnes to slags arbeid, sier MIT-professor Erik Brynjulfsson. Det ene slaget er å følge nøye beskrevne regler. Alt er avklart på forhånd. Disse lar seg relativt lett automatisere og det har skjedd blant annet i banker og flyselskaper. Og hvis oppgavene ikke kan automatiseres, kan de flyttes til India eller Estland der de utføres billigere. Internettet har krympet verden og revet grensene mellom det nære og det fjerne.

Den andre sorten arbeid har å gjøre med å forstå sammenhenger og gjenkjenne mønstre. Kompleks, flerbunnet kommunikasjon hører også til her. Å kjøre bil er en slik oppgave. Det er ikke nok å kunne føre bilen, du må også forstå trafikkbildet minutt for minutt. Det krever sin kvinne. Men så dukket Google opp med den første førerløse bilen. Ved å utnytte alt de har samlet av kartinformasjon ned til minste detalj, og gjøre det tilgjengelig i "sann tid" (akkurat nå) har de vist at automatikken virker også der. Selvfølgelig kombinert med et knippe kameraer og sensorer. Bilen kjører, den svinger når den skal, stopper når den skal, oppfører seg som en bil skal. I forhold til dette er kjøp og salg av verdipapirer barnemat.

Ikke nok med det. IBM har utviklet en it-løsning, Watson, oppkalt etter selskapets grunnlegger. Den kan spille Jeopardy! bedre enn de beste. Jeopardy! er en spørrekonkurranse der spørsmålene ofte er basert på ordspill og andre finurligheter. Å besvare dem krever en kjapp hjerne, intuisjon og masse oppfinnsomhet. Og Watson vinner! IBM snakker om å bruke erfaringene til mer høyverdige saker som medisinsk diagnostisering, også en oppgave som krever dype kunnskaper, intuisjon og oppfinnsomhet. Noe tilsvarende er å trekke ut essensen av store mengder dokumenter: Én jurist og en kraftig datamaskin med spesialisert programvare kan erstatte 500 jurister.

Å få datamaskiner til å spille sjakk på høyt nivå har vært en utfordring så lenge jeg kan huske. Men - allerede i 1997 ble verdens beste sjakkspiller, Gary Kasparov slått ettertrykkelig av IBMs Deep Blue-maskin. Moderne maskiner er utvilsomt bedre enn mennesker til å spille sjakk, der reglene er enkle og krystallklare. Maskiner har enorm regnekapasitet og kan kombinere mye lengre frem. Kasparov skriver et sted at verdens beste sjakkspiller i dag ikke er et menneske. Heller ikke en maskin. Mesteren over alle mestere er et lag som består av to amerikanske amatørspillere som samarbeider og bruker tre datamaskiner på en oppfinnsom måte. Altså en kombinasjon av vanlig begavede mennesker, maskiner og en mye bedre prosess.

Det store spørsmålet er: Kommer datamaskiner til å ta fra oss stadig flere arbeidsoppgaver? Nærmer vi oss tittelen til Jeremy Rifkins omdebatterte bok fra 1995 – "End of work"?

Mye arbeid som lar seg automatisere vil opplagt bli overtatt av maskiner. Det vil bare gå én vei. Arbeid som ikke er spesielt kompetansekrevende, men som det ikke er lett å automatisere eller flytte - arbeid som bygger på kontakt mellom mennesker, som byggearbeid, matlaging og hårklipp - vil forbli i vårt domene. Mange av serviceyrkene, blant annet i helsesektoren, faller i denne kategorien.

Gjør det noe at arbeid blir borte? Hvis nå it sørger for at produktiviteten øker hele tiden slik at det blir produsert nok av alt vi behøver? Arbeid er et ork, kan vi ikke leke oss gjennom livet? Nei, det vil skape all verdens elendighet, tror mitt pessimistiske jeg. Teknologien utvikler seg mye raskere enn menneskeheten. Vi er (nesten) sånn som vi alltid har vært. Vi behøver den strukturering av våre liv som målrettet arbeid skaper.

Den beste forsikring mot fremtidig arbeidsløshet er å investere i seg selv, skaffe seg en solid, langvarig utdannelse. Det har i hvert fall ikke aksjemeglere.

hidas@online.no

Les om: