Himmelfart

For noen uker siden bemerket Difi-sjefen Hans Chistian Holte her i Computerworld: "Det er riktig å si at Microsoft har en totalt dominerende posisjon med 95 prosent av markedet for kontorapplikasjoner i offentlig sektor. Det er problematisk." Vil han bli hørt?

Ikke bare i offentlig sektor, men det er ironisk hvor lite offentlig innkjøpsmakt har fått til. Dominansen begynte allerede tidlig på 90-tallet. Microsoft Office ble de facto bransjestandard. Fordelene var åpenbare: Organisasjoner og brukere kunne utveksle dokumenter med hverandre uten teknologiske hindringer. Alle kunne lese hva andre hadde gjort i Word, Excel, PowerPoint etc. Alle kunne fortsette å bearbeide dokumenter som andre hadde begynt på. Office ble hele verdens handelsspråk, lingua franca.

Kommersielle monopoler er alltid av det onde. De kan ikke og bør ikke bestå. Når en produsent har en så dominerende markedsandel på et så lukrativt område, ligger trusselen om å miste posisjonen hele tiden på lur. Nye løsninger kan endre bildet selv om historien baster og binder, og tregheten er enorm. Microsoft kan ikke vinne, men de kan tape andeler. Det er et spørsmål om tid.

Kompatibilitet bakover er i dette tilfelle viktigere enn alt annet. Vanens makt er stor, vi liker det vi kan. Microsoft erobret tronen og har hittil klart å beholde den, inklusive høye priser og marginer, takket være sine proprietære filformater. Ingen av konkurrentene har klart å gjøre noe med det.

Riktignok er dokumentformatene i OOXML blitt åpen ISO-standard, men det vil være meget vanskelig i praksis å implementere dem fullt ut. Spesifikasjonen rommer 6.000 sider. Ingen er i nærheten av å ha realisert dem, og det vil antagelig ikke skje, tror Gartner.

I begynnelsen av 2000-tallet kom åpen-kildekode produkter som Open Office. De kunne lastes ned fra nettet og kostet nesten ingenting. Når selv ikke gratis er godt nok, er situasjonen ganske desperat. Open Office og dets søstre gjorde ikke inntrykk på markedet selv om Microsoft var frekk nok til å fjerne oppgraderingslisenser: Kundene måtte kjøpe nye Office-versjoner for full pris. Uhørt provoserende, men de kom unna med det.

Så kom Google med sitt nettleser-baserte skytjeneste Google Docs. Atter nei. Selv om Google Docs hadde egenskaper langt utenfor Office og flere ganger i måneden blir beriket med nye funksjoner (sånne ting kan man gjøre i skyene), var kompatibiliteten ikke god nok for større, mer sammensatte dokumenter. Dessuten møtte Microsoft konkurransen med en tilsvarende, om enn svakere tjeneste, Office Web Apps.

Google Apps er ikke borte og forblir en trussel for Microsoft. Tykke klienter koster mye, i tillegg til prisen på kontorapplikasjoner. Noen store kunder har valgt Googles tjeneste til epost, og da er veien ikke så lang til å erstatte Office.

Med iPads inntog har kampen fått en ny vending. Nå er det ikke lenger nettlesere, men apps og App Store som gjelder. Apps gir rikere brukeropplevelser enn nettlesere. Nye krav til kontorstøtte har dukket opp. Et hovedkrav er fleksibilitet. Ikke alle sitter med en Windows-pc foran seg. Individuelle brukere skal kunne velge fritt hvilken boks de vil bruke. En kombinasjon av en nedlastet app som er presist tilpasset boksen den skal kjøre i og en skytjeneste må være en vinner.

Et annet krav er at dokumenter skal det kunne arbeides med både online og offline. Det er ikke alle som er klar over at nettleser-baserte produkter som Google Docs faktisk kan brukes offline.

For det tredje: Flere personer skal kunne arbeide med de samme dokumenter samtidig. Skytjenester åpnet denne muligheten. Det var Google Docs som hadde den først. Microsoft Office 2010 har den også. Denne form for samarbeid skal ikke forutsette at alle som deltar har samme boks og programvare.

Microsoft har en meget sterk posisjon innen skytjenester. Skal de miste sitt Office-hegemoni, vil det skje som en følge av at Windows mister sitt hegemoni, og det har begynt. Nettbrett og mobile apps vinner terreng. Hvis Microsoft ønsker å ta opp konkurransen her, og det vil de, er den største trusselen at de må senke priser og dermed marginer. Tradisjonelle Office-priser på flere tusen kroner pr. bruker kan få det tøft i konkurranse med mobile apps på nettbrett for et par hundre kroner – når nettbrett blir en fullgod erstatning for pc-er.

Så vil Holte bli hørt? Neppe i kommende tre-fireårs-periode, men kanskje etter det. Svaret vil ligge i den Ipad-drevne nettbrettutviklingen og hos Google. The answer, my friend, is blowing in the wind. Foreløpig er det gjemt i skylaget.