"Jinter, å jinter, å hjertet mitt for dekk"

Det påstås at det er mangel på arbeidskraft innen it. Da er tiden virkelig inne for å trekke til seg det sterke kjønnet, jentene.

Publisert Sist oppdatert

Forleden dag var jeg invitert med på en konferanse i det store utland, med Sterias brukergruppe. En meget hyggelig tur ble det, og det beste var at det var så mange jenter med, mange flere enn menn. Jeg kaller dem jenter, enda de fleste har barn og er kommet godt i gang med karrieren.

It var selvfølgelig tema for konferansen, men it er et paraplybegrep som favner mange ting. Disse jentene var mellomledere, testledere og prosjektledere, noen av dem selgere. Ingen av dem hadde nesa nedi maskiner.

En vanlig erfaring er at menn er interessert i produktenes egenskaper, kvinner vil at de skal være praktiske og gjøre folk (dem selv) mer produktive.

It må omdefineres

Så lenge vi definerer it som et yrke der maskiner og teknikk er hovedsaken, vil vi fortsette å skyve kvinnene fra oss. Internasjonale undersøkelser viser at ca. 25 prosent av dem som arbeider med it er kvinner, og andelen faller. Etter krakket i 2001 var det først og fremst jenter som takket for seg og forlot bransjen. Skal vi vende denne trenden, må it defineres om.

Teknikk og programmering er sentralt, men stadig færre kommer til å jobbe med det. Dessuten vil en hel del av dem som gjør det bo andre steder enn i Norge – tenk Ukraina, India, Baltikum.

Menn og kvinner har forskjellig måte å nærme seg til arbeid, mennesker og arbeidsplassen. De fleste kvinner vil ikke bli ingeniører, de fleste menn vil ikke bli sosionomer. Lang tids påvirkning har ikke klart å forandre dette. Slike forskjeller ligger i genene. Det skal tvang til for å endre på det. Det er en mye bedre strategi å utnytte forskjellene enn å prøve å overse dem.

Gartner har delt it-yrket inn i fire kategorier. La oss ta dem i den rekkefølge som er historisk sett naturligst. Den første har med infrastruktur og programmering å gjøre, det klassiske it-faget. Den andre kretser rundt forretningsprosesser – hvordan skal arbeidet deles opp, automatiseres og organiseres for best effekt. Den tredje dreier seg om å holde orden på informasjonsmengden som øker med voldsom fart. Og den fjerde og siste har med relasjoner å gjøre, både de interne og de som retter seg mot leverandørene. Prosjektledelse, planlegning og ledelse generelt hører til i denne kategori.

Mange styrker

Jenter er anerkjent gode til relasjonsbygging. De er ofte genuint interessert i folk, opptatt av å skape fortrolighet og tillit. De trives i den rollen.

De har alltid vært flinke til å samle og holde orden. Forstå reglene og følge dem konsekvent. "Men are hunters, women are gatherers." Det er ikke rart at det er blide, detaljflinke damer som alltid har befolket bibliotekene. På området informasjon har de et klart fortrinn.

Hva så med prosessene? It dreier seg om å utforme nye prosesser som løser oppgavene mer effektivt, mer automatisert. Stikkordet er design. Hvem kan designe de beste prosesser, menn eller kvinner? Prosessforståelse krever både det å skjønne hvordan en bransje virker, hva som er viktig og hva kundene setter pris på. Det bildet jeg har er at de to kjønn er jevnbyrdige her, fordi kreativitet er jevnt fordelt hos dem som har den gaven.

Til slutt – infrastruktur og teknikk. Guttas selvsagte domene. De er ofte lidenskapelig interessert i alt som har med teknikk å gjøre. Finne ut hvordan det virker, sette det sammen, pusse det til det skinner. Adgang forbudt for jenter. Men en fersk Gartner-undersøkelse viser at kvinnelige it-direktører har som oftest ikke teknisk bakgrunn, og de savner det ikke.

Mer enn teknikk

Skal it få tak i flere jenter, mange flere jenter, kreves det en reposisjonering av hva yrket egentlig dreier seg om. Etter 40 år med teknisk fokus, er det en krevende oppgave. Men sannheten er at teknikkens betydning faller i it-avdelinger, i stadig større grad overlater bedriftene til leverandører å finne ut av hvordan teknikken virker og hvorfor den ikke virker. It er prosess, informasjon og relasjoner – mye mer enn bare teknikk. Det er dét det gjelder å få frem.

På barrikadene med Berit Svendsen, Kristianne Storehaug og Heidi Arnesen Austlid! For en trio! Gode rollemodeller er det jentene behøver aller mest.

P.S. Overskriften er selvfølgelig lånt fra Alf Prøysen.