Kjærlighet ved første klikk

Ipaden var ment for forbrukermarkedet, men den gang ei. Alle elsker sin Ipad, også leger, advokater og bedriftsledere. De kjøper dem med glede, som oftest for egne penger, og synes det er naturlig å bruke dem også på jobben. Men også gullmedaljer har en bakside.

En annonse for sigaretter hadde dette slagordet på det røykfylte 60-tallet: "Us Tareyton smokers would rather fight than switch!" Den som sa det hadde en skikkelig blåveis under det ene øyet, men smilte og dampet fornøyd. Det samme kan vi snart si om Ipad eiere, også de vil ut å slåss.

Skal man knytte en Ipad til bedriftens it-infrastruktur (WLAN), er trådløs den eneste muligheten. Kabelforbindelse finnes ikke. Og der ligger det en hund begravet. Vil lederne, advokatene og legene bruke sine Ipader til epost, videokonferanser og andre applikasjoner som bedriften tilbyr, må de forstå og avfinne seg med at en Ipad ikke er det samme som en bærbar pc. Der en bærbar maskin funker utmerket, vil en Ipad som står ved siden av virke treig - noen ganger håpløst treig.

Den trådløse radioen som Ipader kommuniserer med kan ikke sende med mer enn ti milliwatts styrke. Omregnet i radiospråk tilsvarer dette ti decibel. Bærbare pc-er er mye kraftigere bygd, de sender typisk med 30-50 milliwatt. Forventer man seg pc-hastighet og vanlig avstand til nærmeste ruter, blir man fort skuffet. De færreste bedrifter har en trådløs infrastruktur som er kraftig nok til å betjene en bunke Ipader samtidig, i tillegg til de bærbare. Og hvis brukeren beveger seg vekk fra nærheten av ruteren, vil Ipaden hennes virke dårligere (eller ikke i det hele tatt). Det blir altfor langt til neste ruter.

Årsaken er lett å forstå: Den trådløse infrastrukturen ble i sin tid dimensjonert for et antall bærbare pc-er. Den gang var Ipad bare et glimt i Steve Jobs´ øye. Nå skal den samme infrastrukturen plutselig i tillegg betjene mange flere og mye svakere maskiner.

Slike ting er viktig å ta i betraktning før problemet oppstår. Det er den gamle historien med bonden som lastet høy på ryggen til sitt esel. "Tåler du den, så tåler du den", sa bonden og lesset på, til eselryggen brakk.

Spørsmålet bedriften må svare på er enkelt: Skal brukerne få like god service med sine Ipader som med sine bærbare? Hvis svaret er ja, må det gjøres noe drastisk med det trådløse nettets kapasitet. Hvis svaret er nei, må brukerne få klar, skriftlig beskjed om hva de kan forvente seg. Ellers blir det fort ørkesløs krangling av det.

Ruterne har vanligvis gode innebyggede muligheter til å øke styrken på sine radioer. Det kan skje enten med å endre innstilling eller dynamisk etter behov. Det betyr at de ikke har problemer med å ta imot og videresende meldinger til Ipader med både 2,4 og 5 gigahertz hastighet, de to Ipadene kjenner til. Problemet oppstår "på returen", når iPaden skal svare på fem GHz frekvensbåndet.

La oss tenke oss at en Ipad og en bærbar står ved siden av hverandre, og begge skal operere med seks megabit hastighet i sekundet. Det er Gartners minimumsanbefaling for mobile klienter som skal håndtere data, lyd og video. Da vil Ipaden motta greit, men når den sender vil den enten bli tregere eller så må den flyttes nærmere ruteren. Enten nøye seg med en til to megabit pr sekund (hvis forbindelsen i det hele tatt er der) eller bevege seg rundt til avstanden til nærmeste ruter er omtrent halvert. Det går sikkert bra en og annen gang, men er ingenting å basere seg på i lengden.

Hvis it-avdelingen blir pålagt å levere samme servicegrad som brukerne er vant til med sine bærbare, må antallet rutere flerdobles. Kanskje firedobles. Da kan Ipadene bruke fem GHz og alle er happy. Dessuten er det vanligvis mange eldre bærbare maskiner som ikke kan mer enn 2,4 GHz, det vil si at kapasiteten på dét frekvensbåndet ofte blir uttømt. Det er beste praksis å styre de to frekvensbåndene ut fra avtalte regler, så de maskiner som har nytte av det skal bruke fem GHz. Overlatt til seg selv vil en iPad prøve å gå over til 2,4 GHz, og det er greit nok hvis det finnes nok kapasitet. Men det er ikke sikkert og da får de gamle bærbare problemer.

Det er blitt litt mye teknoprat, men bær over med meg. Vi vet at Ipadene er i ferd med å oversvømme arbeidsplassene. Poenget er at bedriftene må begynne å planlegge Ipad-bruken mens det ennå finns bevegelsesfrihet, ikke la ting vokse over hodet. Det haster.