Klient/tjener vender tilbake

Klassisk klient/tjener var en håndfull pc-er koblet til en felles tjenermaskin gjennom et lokalnett. Klientene tok seg av input og presentasjon av data. Tjeneren holdt orden på felles databaser. Sammen utførte de selve databehandlingen. Hva som ble gjort hvor, var det systemutviklerne som bestemte etter smak og behag. Ofte var det slik at mesteparten av behandlingen ble gjort i klientene, sauset godt sammen med presentasjonslaget. I ettertankens klare lys var dette dumt fordi i takt med at applikasjonene ble videreutviklet, hadde klientene bruk for stadig mer kapasitet. Pc-budsjettet este ut. Å flytte behandlingen vekk fra alle pc-ene ble en nesten uoverkommelig oppgave.

Å utføre en og samme jobb tusen steder istedenfor ett sted er sjelden heldig. Dessuten krevde det mye manuelt arbeid å sørge for at programvaren i alle klienter var oppdatert. Dette ble et problem fordi den enkelte bruker valgte å tilpasse sin pcs innhold etter eget behov, det vil si at ikke to pc-er var helt like. Håndspåleggelse måtte stadig til. Administrasjonskostnadene økte.

Da bedriftene, som hadde noen hundre eller noen tusen pc-er installert, forsto hvilke investeringer og kostnader de måtte ut med år etter år, forsvant begeistringen for klient/tjener-modellen. På 2000-tallet har vi hørt lite om den. Pendelen svingte andre veien.

Nå har vinden snudd igjen. En ny klient/tjener-modell er på full fart inn. Men klientene er ikke bare pc-er, men funksjonsrike programmer i et eller annet apparat som generelt er kalt "endepunkt-maskiner". De kan være pc-er, smarttelefoner, nettbrett – eller hva du vil. Det er egentlig likegyldig. Klienten er nå et program som kommuniserer via Internettet. Den er en frittstående "app" eller en "app" som bor i en nettleser.

Tjenerne er heller ikke delte servere lenger. De er allehånde programmer og data (kalt tjenester) i svære datasentraler et eller annet sted i skylaget. Datasentralene kan være offentlig tilgjengelige eller private, forbeholdt en organisasjon. Appene kaller på og "konsumerer" tjenester. Konseptuelt er alt som før, teknisk er det helt forskjellig og mye mer avansert. Modellen kalles client/cloud. Gartner tror at allerede i 2013 vil minst en tredjedel av nye applikasjoner bli designet ut fra denne modellen.

Dagens apper er mye rikere på funksjoner enn før, ikke minst når det gjelder visuelle effekter og videoteknikk. Blant annet har JavaScript, Adobe Flash og Microsoft Silverlight skapt helt nye muligheter. Tjenestene er heller ikke til å kjenne igjen, tenk bare på Googles arsenal.

Klientene blir holdt i orden og administrert fra skyen. Er det bruk for en ny versjon, blir den lastet ned automatisk. Du behøver ikke å be om det en gang. En enorm forenkling. Den forutsetter dog at det meste blir standardisert – eller med et populært ord: industrialisert. Det er prisen vi må betale – konfeksjon, der den kan anvendes, faller mye billigere enn skreddersøm.

"Plus ça change, plus c'est la même chose" skrev Jean-Baptiste Alphonse Karr på 1800-tallet. Jo mer den blir forandret desto mer forblir den den samme. Nye klient/sky er lysår fra gamle klient/tjener, men mye er seg likt.

En av problemstillingene er som snytt ut fra klient/tjener tiden: Hvor skal databehandlingen utføres? De maskiner som rommer klientene er kraftige og intelligente saker. Tøff prosessor, svært minne, stadig lavere priser. Skytjenester koster penger etter forbruk. Da blir det fristende å legge mest mulig av databehandlingen i apparatet vi allerede har betalt for. Dessuten går det mye raskere hvis vi slipper å sende og motta. Helt greit for privatpersoner, men for bedrifter som skal følge foreskrevne prosesser som stadig blir endret kan det vise seg å være et dumt valg. Nok engang.

I klient/tjener-tiden var det er forutsetning at alle stort sett brukte den samme pc-konfigurasjon. Bedriftene inngikk rammeavtaler med pc-leverandører og kjøpte ferdigkonfigurerte pc-er "på pall". Den tid er snart forbi. Har du sett en bedrift som har klart å standardisere på én type smarttelefoner? Eller nettbrett? Nå blir det fritt frem i mange organisasjoner. Brukerne tar med seg utstyr hjemmefra som de selv har valgt ut og betalt for, og de krever å få bruke det på jobben. Det vil selvfølgelig skape helt nye utfordringer, men samtidig vil det (kanskje) øke den enkeltes produktivitet og redusere it-budsjettet.

Det klassiske valget: Hva liker du best – de problemer du hadde eller de problemer du får?