Knuser myten om gründerne

Knuser myten om gründerne

KRONIKK: Gründere som lykkes er ikke risikovillige i det hele tatt.

It-industrien kryr av gründere, fra Bill Gates til Jon von Tetzchner. Her hjemme har spesielt Idar Vollvik gitt teknologigründeren et ansikt – storkjeftet og oppfinnsom, medienes yndling og spyttebakke, cruisende rundt i verdens dyreste sportsbil. Det gikk ikke så bra, men noe kan vi vel lære av det.

Det finns to typer gründere – de som lykkes og de som ikke lykkes. Det er mange flere av den siste sorten. Hva er det som skiller de vellykkede fra de mislykkede?

Penger

Malcolm Gladwell har undersøkt saken ("The sure thing", The New Yorker, 18. januar 2010) og knuser en vedvarende myte. Vi tror at gründerne får en genial idé (synes de selv), sier opp velbetalte jobber, belåner sitt hus til pipa eller selger det, jobber 80 timer i uka, lar kone og barna seile i sin egen sjø – alt for å lykkes. Sannsynligheten for å mislykkes er formidabel, men gründeren er villig til det, faktisk higer han etter å ta på seg risiko. Alt for saken. Og smått om senn får han kanskje suksess, stor suksess og ender i talk show på fredagskvelden.

Bildet er riktig, bortsett fra én viktig detalj. Gründere som lykkes er ikke risikovillige i det hele tatt. Tvert imot, de er ekstremt risikosky. Gründerne som setter alt på spill, pantsetter hus og hjem, lykkes sjelden. Suksessrike gründere tar minst mulig risiko, de satser bare når de er ganske sikre på å vinne. Og de bruker ikke egne, men andres penger.

Underkapitalisert

Penger, ja. Suksess og startkapitalisering henger nøye sammen. Gründere som ikke lykkes pleier å være grovt underkapitalisert. De hopper fra den ene økonomiske miseren til den andre. Lever fra hånd til munn, men slipper ikke fra seg kontrollen. Det er et nesten sikkert tegn på at satsingen ikke vil lykkes.

Gladwell tegner et bilde, basert på omfattende forskning og eksempler. Les videre på neste side!

Les om: