Kontaktløse kontanter

KRONIKK: Vift med mobilen, så er kaffen betalt. Sånn kan det bli en gang, men du behøver ikke å holde pusten.

Publisert Sist oppdatert

Du slentrer inn i kaffebaren, bestiller en espresso, vifter med mobilen over en liten plate – og vips er kaffen klar. Elegant, litt nonchalant. Hele din lommebok ligger i mobilen. Sånn kan det bli en gang, men du behøver ikke å holde pusten.

I modne markeder som Norge er det lett å betale. Infrastrukturen er godt utbygget. Alle løper rundt med betalingskort i lomma, selv innerst i trange fjordarmer har de nå fått betalingsterminaler. Penger blir overført på sekunder og dukker opp på kontoutdragene. Hvorfor skifte ut et system som er godt innarbeidet og virker utmerket? Fordi noen tror at mobil er magisk.

Teknisk sett finnes det flere løsninger for "kontaktløse" betalinger. Ett av dem det har vært mye snakk om er NFC, Near Field Communication. En spesialisert chip som kan bygges inn i gjenstander som mobiltelefon, der den (sammen med SIM-kortet) kan overføre data til en leser fra seks til åtte centimeters avstand. Uten berøring. Dette er prøvd ut og virker. Den franske teleoperatøren Orange har ledet an. Frankrike har ofte tatt på seg rollen som teknisk pioner.

Hva er det som står mellom deg og betaling med mobilen? På overflaten er det to ting. Mobilen må ha en innebygget eller utenpåklistret NFC-chip. Butikken må ha en leser som er tilpasset NFC. Det vil si at hele infrastrukturen må utvides til å håndtere dette nye tekniske vidunderet. Og det koster mye penger i en nasjonal eller global målestokk.

Hvem skal betale den store regningen? Det er en lang verdikjede som binder sammen din mobil i betalingsøyeblikket og kontoutdraget du mottar om noen uker. Fem grupper av aktører deler denne verdikjeden – mobilprodusenter, mobiloperatører, forretninger, kortselskaper og banker. Det er ikke mulig å tenke seg en ny verdikjede uten at alle disse medvirker og får sin del av kaka. Et verdensomspennende, ikt-basert partnerskap må utvikles slik det har skjedd rundt Visa og Mastercard. Nøkkelspørsmålet er: Hvem skal lede an? Hvem skal ta initiativet, investeringene og risikoen?

Foreløpig er få mobiltelefoner utstyrt med NFC. Industrien regnet med at Apple skal stå for forløsningen, men Iphone5 ble lansert uten NFC. Apple har som vanlig helt andre, mer listige planer. Google tok en posisjon i fjor, uten at det har gjort dypt inntrykk på markedet. Gartner regner med at halvparten av mobilene solgt i 2015 vil ha innebygget NFC. Men den andre halvparten, og alle de millioner mobiler som er der ute fra før, vil være uten. Det betyr at kortene må være i bruk i mange år ennå. Og hva er vitsen hvis man må ha med seg både mobilen og betalingskortet?

De som selger må ha to sett med terminaler. Mange vil kvie seg. De vil mene at kortbetaling er rask nok og tryggere enn kontaktløs. Alle har lært seg å bruke og stole på kort. Butikkene vil vente til etterspørselen blir overveldende eller at noen annen tar på seg kostnadene.

Manglende standardisering er en annen hindring. Det har tatt tyve år å innarbeide magnetstripe- og chip-standardene for kort i alle banker i den industrialiserte verden. Det vil ta fem til ti år også for betaling med mobilen. En viktig enighet ble nådd da teleoperatørene besluttet å plassere sikkerhetsdata i SIM-kortet istedenfor i en egen chip. Men markedet vil fortsatt være fragmentert. Det samme gjelder fysisk sikkerhet. Mange er redde for at hvis de mister sin mobil, er de ille ute.

Alle disse spørsmål (og mange flere) må finne sin løsning før mobilen blir en allment akseptert redskap for betaling. Men det alt overskyggende tema er: Hvem skal dra lasset og ta risikoen? Teleoperatørene har en sterk posisjon fordi de "eier" og har full kontroll med SIM-kortene som vil spille en helt sentral rolle. Dessuten samler de opp store mengder data om sine abonnenter. Bankene står også sterkt. De har hånd om saldo- og betalingsdata for omtrent alle nordmenn. Markedsundersøkelser viser at folk stoler mer på banker enn på teleoperatører. Bankene oppfattes fortsatt som mer pålitelige og ordentlige.

Betalingskort er meget godt innarbeidet i markeder som det norske. Tjenesteleverandører som Visa og Mastercard jobber hardt for ikke å miste grepet de har fått. Hvis betalingskortene blir til noen datastrenger lagret i mobilen, må de finne en annen måte for å beholde sin plass i verdikjeden.

Tre grupper av mektige aktører vokter på hverandre og slåss om hegemoniet i et marked som vil forrykke maktbalansen. Partnerskap må inngås, og det vil ta tid. Så du må nok vente en stund til før du kan vifte med mobilen.