La det swinge!

PETERS PLASS: Hans Rosling får statistikk til å swinge. Vrir meningsinnholdet. Viser oss at statistikk kan være vidunderlig.

Publisert Sist oppdatert

Jeg har en helt. Han heter Hans Rosling. Han ser ut som en typisk, tørr svenske, tweedjakke, 60+. Statistiker og professor ved Karolinska Institutet i internasjonal helseøkonomi. Han er verdens mest engasjerende foredragsholder.

Høres dette ut som en selvmotsigelse? Kan en svensk statistiker innen helsespørsmål være så eksepsjonell? Ja,Rosling får statistikk til å swinge. Han vrir meningsinnholdet ut av datagrunnlaget, så vi forstår. Han viser oss at statistikk kan være vidunderlig.

Hans tema er altså helse og tilhørende økonomi. Slike ting som utvikling innen barnedødelighet og forventet livslengde i ulike land i verden. Han henter sine data fra offentlig tilgjengelig, nasjonal og internasjonal helserapportering. Det kunne bli trøtte greier hvis det ikke var for metodikken og mannen selv.

Metodikken kaller han gapminder. Den er utviklet av Rosling og noen andre rundt ham, men eies i dag av Google. Det finnes som en tjeneste på nettet hos gapminder.org. Gratis, selvfølgelig. Den typiske gapminder-figuren har fire elementer. To vanlige akser som sammenholder for eksempel antall barn pr kvinne i fertil alder og familieinntekt. Eller forventet levealder ved fødselstidspunktet og antall barn pr. kvinne. Han bruker dessuten bobler som står i forhold til hvor store de forskjellige land er. Farvekoder deler verden i regioner. Alt dette er velkjente fremstillingsformer.

Og krukset: Han bruker en interaktiv, dynamisk tidsdimensjon som kan rulles frem og tilbake. Et kart kan romme hele verden i et gitt år eller noen utvalgte land. Ved å rulle tidsdimensjonen viser han utviklingen for enkeltland og sammenligner land med hverandre. Boblenes størrelse øker eller minsker, de beveger seg i forhold til hverandre. Alt er uttrykt i tallstørrelser, så det er målbart.

Rosling sprer et nyansert og optimistisk budskap. Gjennom sine figurer viser han at verden faktisk går fremover selv på så tungt belastede steder som det store området syd for Sahara. At verden går fremover selv om noen av oss stort sett har avskrevet en hel del land, spesielt i Afrika. Ved å sammenligne utviklingen mellom for eksempel Sverige og Egypt viser han at riktignok begynte Sverige hundre år før og har derfor et langt forsprang, men helsesituasjonen i land som Egypt forbedrer seg faktisk mye raskere. Ting går i riktig retning. Han viser at innen helse konvergerer verden. Land lærer av hverandre hva det er som virker og ikke virker. Det betyr at de slipper mye av den prøvingen og feilingen som andre måtte gjennom.

Som foredragsholder er Rosling et funn. Historiefortelleren par excellence. Han er livlig, innsiktsfull og morsom. Vokst opp på glesbygden i Sverige, så han vet hvordan livet var før og nå. Når han ruller gjennom den helsemessige utviklingen over de siste hundre år i USA og Kina (eller hvilke andre land som helst) i et tempo som om det var en fotballkamp, er ubetalelig. Selv hans noe krøkkete svengelsk blir en attraksjon. Du får se ham i aksjon på TED.org. (Kikk for eksempel på presentasjonen om den magiske vaskemaskinen. Rosling mener at den elektriske vaskemaskinen er menneskehetens viktigste oppfinnelse i det 20. århundre fordi den frigjorde kvinnenes arbeidskraft.)

Rosling arbeider innen sitt eget fagfelt, men gapminder-metoden kan brukes til å fremstille skjulte sammenhenger på alle områder. Forutsetningen er at det finnes pålitelig datagrunnlag.

Gapminder er et stjerneeksempel på alt det som skjer innen fagfeltet infografikk. Data er det nye råmaterialet. Enorme mengder at dette råmaterialet finnes tilgjengelig, ofte gratis, ikke minst takket være Internettet. Men rådata har ingen verdi i seg selv, de må filtreres og gjøres meningsfulle. Det er visualisering vi snakker om. Komplekse problemstillinger kan forenkles gjennom bilder som er lettere å forstå. Ett bilde med Rosings kvalitet sier mer enn tusen ord. Hvis noen spør meg hva en gløgg ung person bør spesialisere seg på innen it, ville jeg anbefalt data og informasjonshåndtering i infografikkens tegn.