Når de hvite kommer til de ville

I bedriftene har standardisering lenge vært nøkkelordet. It-avdelingene pleier å velge én standard når det gjelder pc, skjerm, kontorstøtte, konfigurering, kommunikasjon osv, osv. "Sånn gjør vi det hos oss." Noen utvalgte brukere kan få noe annet og bedre, men det skal være unntakene. Vekk med alt annet, dét blir billigst, sikrest og krever minst av støtteapparatet. It-avdelingen tar ansvar for det som faller innunder standarden, men ikke for noe annet. Utstyr og programmer kjøpes på volumavtaler. Denne "push-modellen" er effektiv og velkjent.

Men alle medaljer har en bakside og her heter den "pull-modellen". Verdensveven er full av lure løsninger som folk kan få tak i. Butikkene bugner av tilleggsutstyr som mange har råd til. I hver eneste bedrift finnes det gløgginger som gjerne vil drive utviklingen fremover. Som bruker mye av sin tid på å laste ned og eksperimentere. Når de finner noe som er "sinnsykt bra", vil de bruke det både på jobben og når de er ute og reiser – men det får de ikke lov til i henhold til standarden.

Sure

De blir sure, bølgene går høyt. It-avdelingens kontroll blir utfordret stadig oftere. Hvem vet best? Å nekte "personlig teknologi" innpass er feil fra en produktivitetsvinkel. It-avdelingene er opptatt av trygghet og kostnader. Sånn skal det være. Men viktige fremskritt kan komme av individuell eksperimenteringslyst. Saken blir satt på spissen når kompetente nyansatte ankommer, med sekken full av erfaringer, programmer og data.

De som var aktive i it-bransjen på 80-tallet husker sikkert at pc-ene kom inn i bedriftene bakveien, ofte på tross av it-avdelingenes vilje. It-lederne syntes lenge at "dumme" terminaler var godt nok, de var mye billigere og enklere å administrere. Det var selvfølgelig et tapt slag, Pc-ene og lokalnettene kom og var overlegne (men kostnadene spratt i været). Allerede på 90-tallet var kampen avgjort, pc-bølgen viste seg å være en tsunami. Da ble det mer snakk om pc eller Mac, Windows eller OS/2, og standardiseringen tok fart. Utfallet av den kampen jeg skriver om er også gitt. Innovasjon vil vinne – på en eller annen måte.

Styringsbehov og frihetslengsel kolliderer. Borgerkrig pleier det å hete, makthaverne mot folket. Det vil komme stadig flere kollisjoner også innen it. I ett års tid har Gartner studert problemstillingen fra flere kanter. Finnes det en god løsning? Ikke ennå, men det finnes elementer og den teknologiske utviklingen vil hjelpe oss.

Avvenning

Gartner kaller sitt forslag "gradvis avvenning". Ordet "avvenning" sikter på at it-avdelingen skal slutte å supportere brukerutstyr, og fokusere sin innsats på applikasjoner og drift. Det forutsetter at utstyr og applikasjoner blir skilt, trinn for trinn. Virtualisering er nøkkelelementet. Uten virtualisering er maskinen og programvarens "fotavtrykk" nesten umulig å skille fra hverandre. Med virtualisering skilles de to. Ulike maskiner kan bruke det samme "fotavtrykket". Ulike og uavhengige "fotavtrykk" kan bo i samme maskin.

All avvenning krever besluttsomhet og god tid. Målbildet er klart: "Zero enterprise presence on devices". På norsk: Brukerutstyr skal ikke være bedriftstilpasset, men gjerne persontilpasset. Applikasjoner og data som bedriften baserer sin drift på skal lagres og kjøres sentralt et eller annet sted, under god kontroll. De skal ikke installeres og kjøres på brukerutstyr. "Cloud computing" er et begrep som vi hører stadig oftere. Applikasjonene skal brukes gjennom en standard og godt sikret browser. Det eneste kravet er at browseren kan kjøre på utstyret. Hvordan det ser ut og hva det ellers brukes til, vil ikke være viktig for bedriften.

Skal en slik tanke gjelde for alle brukere? Neppe. Det finns to slags brukere: De som bøyer seg for autoriteten og de som ikke gjør det. Den første sorten er "digitale immigranter", de har lært seg it i voksen alder. De andre er "digitale innfødte", de har vokst opp med it. De som utfører volumoppgaver vil fortsatt ha standardisert brukerutstyr og kanskje lokale applikasjoner. Det senker kostnadene. På den annen side: Disse brukere forlanger neppe personlige tilpasninger av brukerutstyret. Det jeg snakker om gjelder for kunnskapsarbeidere som etter sigende blir det stadig flere av.

hidas@online.no