Nyter medbrakt

It-avdelinger liker å tenke langt og velge teknikker og løsninger som standard. Avdelingenes kunder, forretningsenhetene, vil ha den raskeste veien til målet, uansett hva standardene sier. Dette skaper friksjon.

Publisert Sist oppdatert

It-avdelingene har alltid villet standardisere både utstyr og programvare. De sier: "Når det gjelder databaser, er vår standard Oracle". Eller: "Vi bygger opp vår applikasjonsportefølje rundt Dynamics".

Det er mange gode grunner til denne type standardisering. Kompetansen kan konsentreres, integrasjon er lettere å få til. Verden ser enklere ut, kostnadene blir lavere. Man slipper å bruke tid og krefter på å velge hver gang.

Hvis it-avdelingen gjør tilstrekkelig mange valg, kan de samle dem i en arkitektur.

Forretningsenhetene tenker annerledes. Med lett hjerte gir de blaffen i Oracle-valget hvis de finner en applikasjon de har bruk for nå, men som bygger på Microsoft SQL Server.

Dynamics kan ryke og reise hvis en annen applikasjon virker mer fristende. Selv om policy tilsier intern drift, kan de godt velge outsourcing. Ofte gjør de sine valg, åpent eller dulgt, uansett hva it sier.

Dette har vært en evig konflikt som kan oppfattes som kampen mellom de korte og de lange linjer. Forretningsområder, for eksempel salgsavdelinger, forlanger øyeblikkelig behovstilfredsstillelse, om ett år er det for sent. It-avdelinger er opptatte av at hvert valg har lange konsekvenser, det krever støtte og kan hindre fremtidig integrasjon.

Begge parter har rett i forhold til sine mål, roller og ansvar. Der salgsavdelingen tenker på time-to-market, tenker it på dobbeltregistrering og sikkerhet. Agilitet mot stabilitet. De tørner sammen gang på gang, den ene vinner, den andre taper. Hvis it sier nei! altfor ofte, slutter salgsavdelingen å spørre. Hvis it bestandig blir overkjørt, ender de opp bistre og demotiverte. Maktkamp er ordet. Det blir ikke godt samarbeid av sånt. Og topplederne hater å være appellinstans, dere får slutte å krangle og bli enige, sier de.

Jeg tror at det vil bli stadig flere av slike konflikter. Heterogeniteten blir stadig større og vil fortsette å stige. Homogenitet er en fiksjon. Hvorfor er det slik? Fordi Verdensveven har brakt med seg mange nye muligheter som er lett å få tak i. De krever ikke investeringer. Og fordi it-kompetansen i forretningsområdene øker i takt med at "it-innfødte" skarer av unge mennesker entrer arbeidslivet. De har ofte sterke meninger. Ukens eksempel: It-direktøren i et stort norsk konsern fortalte om noe han oppdaget helt tilfeldig - en av forretningsenhetene bruker et CRM-system på nettet istedenfor systemet som konsernet "har standardisert på".

Et annet eksempel som det blir stadig flere av: Medarbeidere bruker sine egne private pc-er og Ipader på jobben fordi de mener at utstyret er mye bedre enn det bedriften har gitt dem. Slike avvikende løsninger var fullstendig ukjent for ti år siden selv om konfliktene var der allerede.

Hva er svaret? Gartner kaller det "managed diversity" eller uensartethet under kontroll. Bedriftene må innse at standardisering ikke virker i en nettskytid annet enn for kjernesystemer som holder orden på master data. De må belage seg på at heterogenitet innen it er uunngåelig. Om få år vil det være slik at mange av individene, ikke bare avdelingene, vil gjøre sine egne it-valg. Bring Your Own IT. De mest kreative vet bedre enn bedriften hva som funker for dem selv. Dette vil skape krøll for it-arkitekturen, men kanskje fremme innovasjonskraften.

Å håndtere denne utfordringen krever dialog. It-avdelingene må justere sin rolleforståelse. Istedenfor å si at "dette er vår strategi og den er vedtatt", må it-sjefen lære seg å opptre mer som en rådgiver: "Her finns følgende alternativer og de har disse konsekvenser". Valget treffes av den som bestiller, det vil si forretningsenheten. Velger de det alternativet som koster mest, må de skaffe budsjett for det selv.

Dette er selvfølgelig ikke enkelt å få til. Penger, det vil si internbelastning, må til som rasjoneringsmiddel. Hvis det ikke koster noe for en forretningsenhet å avvike fra det vedtatte, vil de gjøre det ofte. Koster det noe, er det lettere å føye seg. Koster det mye, kan det bli umulig å realisere avvikende forslag fordi toppen må gi sitt ja.

Bedriftene må innse at uensartethet på alle nivåer vil øke, men at de likevel må beholde en viss styring på helheten.

Selv om det kanskje kan fortone seg slik, er fremtiden altså ikke anarki.

hidas@online.no