- Penger kan godt styre nettet

- Penger kan godt styre nettet

KRONIKK: Derfor vil Telenor innføre prioritering av trafikk på nettet.

Teknologidirektør i Telenor, Rolv-Erik Spilling skrev en interessant kronikk i Aftenposten fredag 13. mai - Trafikkork på Internett.

Spilling begrunner hvorfor Telenor mener det er påkrevet å innføre prioritering av trafikk på nettet, noe mange er imot i demokratiets navn. Jeg synes hans argumenter er sterke, men han viser bare en flik av bildet.

Nettrafikken fordobles årlig

Spilling forteller at trafikken på nettet fordobles hvert år. En viktig driver er stadig mer videoinnhold. I 2014 vil video utgjøre to tredeler av trafikken. Det er dramatisk. Hvis vi ikke foretar oss noe, kan nettet bli som veinettet når påskeutfarten er på sitt verste.

Vestlige samfunn har gjort seg avhengig av Internettet. Både offentlige og private tjenesteleverandører flytter oppgaver dit fordi selvbetjening er enklere og billigere både for de som leverer og de som bruker tjenestene. Vi er kommet til et punkt der et langvarig brudd på nettet stopper både epost og søkning, men også samfunnsviktige tjenester innen forsyning, transport, finans og helse.

Spørsmålet er: Kan et slikt langvarig brudd skje? Er det ikke slik at Internettet er "et nett av nett", det vil si at et brudd bare vil stoppe nettet som rammes, men ikke hele Internettet. Til en viss grad er dette riktig. Nettet har vist seg å kunne motstå store rystelser og katastrofer (krig på Balkan, 11. september og amerikanske orkaner). Disse hendelsene hadde bare lokal virkning som varte i noen timer. Hvis infrastrukturen var godt nok dimensjonert, forsvant slike hendelser som en stein slengt i vannet.

Grunn til bekymring

Er det da grunn til bekymring? Det er det. Argumentasjonen er lagt frem på en forbilledlig måte i rapporten fra Enisa, "Inter-X: Resilience of the Internet Interconnection Ecosystem" fra april i år. Enisa står for European Network and Information Security Agency, et EU-organ etablert for å forbedre det indre markedet.

Det Enisa tar opp er noe de færreste brukere bryr seg om. Det er interkonneksjonen, kjernen som holder dette ekstremt komplekse byggverket sammen og sørger for at alle kan finne alle. Hvis kjernen blir angrepet vil det ha uforutsigbare, kanskje katastrofale følger. I hvert fall tre slike angrep kan tenkes.

Det kan være regionale problemer med den fysiske infrastrukturen, først og fremst med strømforsyningen eller bemanningen. Det kan være programfeil som forplanter seg med lynets hastighet fra nett til nett, for eksempel når Internettet snart skal konverteres fra IPv4 til IPv6 eller når programvaren i populære rutere blir oppdatert.

Og det kan være et koordinert angrep mot de nodene som kalles BGP, Border Gateway Protocol, de noder som sørger for at tilgjengelige ruter fra node A til B er gjort kjent for alle mellomliggende noder. Hvis BGPer blir angrepet slik at de angir ruter som ikke eksisterer, vil det føre til megakaos og forstoppelser.

Det er tross alt programvare vi snakker om, og som alle vet inneholder programmer alltid feil. Feil som forårsakes av dårlig håndverk eller villet sabotasje.

Hva er viktig, og hva er uviktig?

Internettet er uoversiktlig svært. Det er et under at det virker så bra som det gjør. Det består pr. i dag av ca. 37.000 autonome systemer (som Telenor og andre leverandører stiller til rådighet) og ca. 350.000 adresserbare maskingrupper spredd over hele kloden. At noen av disse er ute av drift, er til å bære. Men det finnes noen kjerneelementer, og hvis de blir angrepet stopper det hele.

Alle leverandører av nettjenester har en betjent driftssentral, ofte kalt Network Operation Centre, som styrer driften og slår alarm hvis noe er galt. Internettet har ikke en slik sentral. Hver leverandør har overblikk over sitt system og sitt nett, men vet null og niks om de andres.

Hvis det oppstår en krise, vil tilgangen til noen ressurser bli begrenset. Hensikten er å fjerne lavt prioritert trafikk slik at kapasiteten kan brukes til det som er viktig. Men det er ikke lett for servere å skille mellom viktig og uviktig.

En bedre løsning er kanskje å prioritere de som sender eller de som mottar. Heller ikke det er greit. Vi kan bedømme Facebook som trivielt, som godt kan lukkes ned under en krise, men for noen kan nettopp den kontakten være viktig, kanskje livreddende.

Tilbake til Spillings kronikk: Det er ikke lett, kanskje heller ikke riktig for en tjenesteleverandør å differensiere mellom ulike typer trafikk eller kunder når krisen er der. Det er heller ikke sikkert at de er i stand til det. Dessuten: Det er ikke klart hvem som skal bestemme hvilke tiltak som skal settes inn.

Hvem har myndighet til det? Leverandørene er selvstendige forretningsdrivende enheter, det er ikke gitt at det som passer for den ene vil bli fulgt av andre. Her finnes både tekniske og politiske føringer.

Jeg er for at prioriterte kunder som er villig til å betale mer blir foretrukket i krisesituasjoner. Da slipper leverandører å gjøre vanskelige, kanskje umulige avveininger. Penger er tross alt den beste rasjoneringsmekanismen vi har.

Les om: