Illustrasjon: iStock

"GENERASJON Z": Min datter-datter på ti, er i siget. Man ser henne aldri uten Ipad i hånden, skriver Peter Hidas. Illustrasjon: iStock

Digito ergo sum

PETERS PLASS: Norge er ett av verdens mest digitaliserte samfunn, hører vi ofte. Det skulle bety at vi nærmer oss punktet der det digitale overskygger det tradisjonelle, og det er ingen vei tilbake. En omveltning pågår foran våre øyne, der fem år er lang tid. La oss stoppe opp for et kort sekund: Hva særpreger et digitalisert samfunn, egentlig?

«Et samfunn er et fellesskap som er dannet av en gruppe mennesker som lever sammen og deler institusjoner» sier definisjonen. Det tradisjonelle samfunn har alltid dreid seg om kultur, normer - og tradisjoner selvfølgelig. Digitaliserte samfunn er noe nytt. Det betyr at to verdener, den fysiske og den virtuelle, smelter sammen.

Den fysiske blir stadig mer informasjonstung (eller tjenestetung). Sensorer, instrumenter, prosessorer  og maskiner (som samlet blir kalt «ting») sørger for at det fysiske og det virtuelle møtes. De blir vanskelig å skille. Gartner regner med at i 2020 vil det være 20 milliarder ting knyttet til internettet.

Her er noen basale trekk som skiller det tradisjonelle og det digitaliserte samfunn:

Digitaliserte samfunn er bygget på forbindelser som enten er permanente eller lar seg koble opp og koble ned, ut fra individuelle ønsker og i løpet av sekunder. Alt dreier seg om tilkoblinger og interaksjoner. Man må være pålogget for å eksistere. (I det tradisjonelle samfunnet er det nok å være registrert.)

Det sies at geografi er skjebne. Også infrastruktur er skjebne. Det tradisjonelle samfunnets infrastruktur, dets veier, skinner, kraftlinjer, finansieres og bygges av fellesskapet. Den digitale infrastrukturen består, i tillegg til det som er felles, også av all infrastruktur de enkelte organisasjoner bygger opp og knytter til det som fellesskapet har skapt. Alt henger sammen med alt. Samfunnet blir totalt avhengig av sin teknologiske infrastruktur.

Digitaliserte samfunn vil være mindre hierarkiske enn vi er vant til.

Ting blir langt mer enn døde gjenstander, de blir en slags personer. I det digitaliserte samfunn finnes det tre typer personer: fysiske, juridiske (egne rettssubjekter) og autonome, «elektroniske personer» har EU valgt å kalle dem. EU vurderer for tiden de rettigheter og rettsregler som bør styre denne type personer. Bill Gates mener til og med at roboter bør betale skatt som andre folk!

Det er grunn til å tro at i løpet av et par tiår vil maskiner og ting ha «intelligens» som på en rekke områder vil utfordre menneskene. Jeg skriver «intelligens» i gåsøyne fordi maskiner vil være intelligente, men på en annen måte enn mennesker. Derfor vil menneskers og maskiners intelligens bli kombinert. Digitaliserte samfunn vil være mindre hierarkiske enn vi er vant til.

Stikkordet kan kanskje være «sverm», et mylder av maskiner og mennesker som samarbeider.

I de digitaliserte samfunn lever og arbeider enkeltmennesker i et hav av tilkoblede mennesker og ting. Menneskene kobler seg til hverandre og til tingene. Disse tilkoblinger vil etterhvert bli helt individualiserte, men til sammen vil de skape de tilhørigheter som mennesker behøver.

Vi har alltid vært gode til å tilpasse oss, selv om det tar tid og skaper motstand i starten. I løpet av et par tiår kommer vi til å tilpasse oss livet i digitalsamfunnet. Vi kommer til å lære hvordan vi skal få maksimalt ut av alle forbindelsene til smarte ting. Tingene vil få menneskelignende intelligens og menneskene vil bli «digitalt dugelige». Det vil bli mye lettere å kommunisere med maskinene. Det blir nødvendig hvis man vil ha et godt liv og mestre situasjoner.

Bruk av ny teknologi innebærer også risiko for uønskede effekter. De samme teknologier som utfordrer det tradisjonelle samfunnet, vil løse de problemer de selv skaper. Problemer vi baler med til daglig, som epost spam, hacking, inntrengninger i privatsfæren, dysfunksjonelle sosiale media og foreldede forretningsmodeller vil i løpet av noen år finne sine teknologiske løsninger. (Andre, mer alvorlige sårbarheter er en helt annen historie.)

Man ser henne aldri uten Ipad i hånden.

For all del: Vi lever ikke i et digitalisert samfunn, vi har bare såvidt startet. Se på disse fire generasjoner i min familie. Min kone lever ikke så ulikt sin mor som hadde vært hundre år i år. Opptatt av bøker, håndarbeid, ressursbevaring. Hun bruker den gamle Mac-en sin som skrivemaskin og mobilen som telefon. Hun blir frustrert av at Mac-en bare gjør det hun ber om, og ikke leser hennes tanker. Vår datter (50) har nytte av it i jobben, lite ellers.

Men hennes datter, min datter-datter på ti, er i siget. Man ser henne aldri uten Ipad i hånden. Det blir «generasjon Z», de som er født etter 1996, som vil bære oss inn i det digitaliserte samfunnet. De er vant til at svaret nesten alltid er å finne i teknologien.

Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.