Illustrasjon: iStock

BLOKKKJEDER: Interessen for blockchain øker voldsomt, skriver kronikkforfatter. Illustrasjon: iStock

Gleden med kjeden

PETERS PLASS: «Å snakke om blockchain i 2017 er omtrent som å snakke om internett i 1990», skrev Håkon Haugli, lederen i Abelia for noen uker siden her i CW. «Endel har hørt om det, men mange blir fort tomme i blikket.» Treffende sagt, men sånn kan vi ikke ha det. Et eksempel illustrerer hvorfor, skriver Peter Hidas.

Blokk-kjede er en av de viktigste oppfinnelser innen digitalisering. Når folk hører ordet, tenker de straks på bitcoin, en digital valuta. Spennende nok, men bitcoin er bare én av tusen anvendelser. Blokk-kjeder gjør det mulig å skape digitale arbeidsprosesser ut av det som i dag består av paper pushing: innhenting av dokumentasjon, eposter, underskrifter, utveksling og arkivering av et utall papirkopier og annet nødvendig herk.

Nå skal vi bli befridd for alt det kjedelige rutinearbeidet uten at det går utover sikkerheten. Interessen øker voldsomt, og hos Gartner er blokk-kjeder på kort tid blitt det nest største søketema. Norge virker ikke særlig godt forberedt.

Ingen mystikk her, bare ny praksis. Blokk-kjeder brukes til tre basale ting: De registrerer transaksjoner mellom to eller flere selvstendige aktører, de validerer aktørenes rette identitet og de oppretter juridisk bindende kontrakter mellom dem. Transaksjonene kan dreie seg om penger, boliger, verdipapirer, sykdomsdiagnoser eller noe annet verdifylt som forutsetter tillit og diskresjon. Slike tjenester krever i dag minst én mellommann, for eksempel en bank, mens blokk-kjeden lar aktørene inngå avtaler direkte med hverandre. Tilgjengelig datagrunnlag blir selvfølgelig innhentet og anvendt. Teknologien forenkler og rasjonaliserer forretningsprosessene og presser tidsforbruket til et minimum.

Blokk-kjeder baserer seg på avansert kryptering der velkjente elementer som «hashsummer», digitale signaturer og «private nøkler» blir brukt på nye måter. Tung prosessering er en forutsetning. Transaksjonene blir samlet i blokker, hver blokk blir tidsstemplet og knyttet til foregående blokk (derav ordet "kjede"). Sikkerhet på høyeste nivå. Blokkene foreligger i mange distribuerte eksemplarer som aktørene tar hånd om hver for seg, og alle må være like.

Gartner har studert 129 blokk-kjede prosjekter verden over. 51 av dem var fra Europa, dessverre ingen fra Norge. Mange ulike bransjer er representert, også offentlig forvaltning, men finansinstitusjoner dominerer. Hovedfunnet er at de fleste er tidligfase-studier, ofte kalt "Proof of Concept". De aller fleste er under planlegging, få er rullet ut. Det er flere grunner til det. Den ene er at bank og finans både gleder og gruer seg – de vet at før eller senere må de hoppe i det, men de er redd for å tape posisjon. En annen grunn til at dette tar tid ligger i at mange aktører, kanskje hele bransjer, må bli enige om å lafte om prosessene fra bunnen av. Teknologien er ennå ikke utviklet for storskala bruk med millioner av transaksjoner.

Nå skal vi bli befridd for alt det kjedelige rutinearbeidet uten at det går utover sikkerheten.

Hensikten med de fleste PoC-er er å avklare behov og planer, uten å bekrefte om de teknologiske løsningene er modne nok for utrulling. Teknologivalgene er stort sett ut fra smak og behag, uten å teste integrasjonsmulighetene med eksisterende løsninger. Gartner mener ut fra dette at blokk-kjeder først vil være utbredt om fem til ti år.

Vanligvis er det slik at det er nystartede firmaer som skaper konkurranse for de etablerte ved hjelp av banebrytende teknologi. Disrupsjon er ordet, plutselig er konkurranseforholdene snudd opp-ned. Her er det omvendt: Det er de som allerede har en posisjon og mange kunder som vil ha mest glede av blokk-kjeder.

Et svensk PoC viser hvordan det å kjøpe bolig kan forenkles med blokk-kjede. Her er det mange aktører involvert: Kjøperen, selgeren, megleren, takstmannen, kjøperens og selgerens bank – pluss de som tinglyser og fører eiendomsregistret og de som leverer kredittopplysninger. Et salg består av 34 trinn: en del brev, en hel del kopier, gjentagne oppslag i registre, deponering av dokumenter osv. Penger skifter hånd i flere omganger. I rapporten «Framtidens husköp i blockkedjan - ett utvecklingsprojekt med Lantmäteriet, Telia Company, Chromaway och Kairos Future (Juni 2016)» er både den nåværende og den foreslåtte prosessen beskrevet. Det er også laget en demomodell for det fremtidige systemet.

Tidsbruken kan bli redusert fra typisk fire kalendermåneder til et par dager. Et antall vanlige feilkilder er eliminert fordi man slipper å registrere data flere ganger. At tidsforbruket er kuttet så kraftig har også en annen fordel: Aktørene slipper å sjekke på nytt mens de venter at alt er som avtalt. Best å være sikker, vi har hørt om folk som forsøkte å selge samme bolig to ganger.

Dette høres lovende ut, men først må en del aktører bli enige om at de faktisk vil rasjonalisere og forkorte. Noen vil sikkert synes at de taper på prosessendringene mens andre vinner. Men fornuften pleier å seire til slutt.

Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.