Illustrasjon: iStock

Illustrasjon: iStock

Det lovede land

PETERS PLASS: Forleden dag hørte jeg Robert Steen, finansbyråden i Oslo, fortelle om sin mormor og sin datter. Og om hvordan vi skal forholde oss til den digitale tidsalderen.

Mormoren var fra Sarpsborg der Borregaard Fabrikker har lenge vært hjørnestensbedriften. Hun hadde to store ønsker for sitt barnebarn, Robert. Det ene var at han skulle ta examen artium, for dét hadde ingen gjort i hennes slekt. Og det andre: at han som attenåring skulle bli ansatt på Borregaarden som hun sa: "fordi da behøver du ikke tenke mer på jobb". Fra artium til pensjonering i ett ubrutt livsløp.

Det var på den tiden folk spiste det som ble satt på bordet. Steen fortalte også om datteren Mia som spør ham hva hun skal studere. Han har ikke gode svar å gi bortsett fra at hun må lære å lære, hele livet gjennom.

Jeg snakket om tilsvarende saker på den samme konferansen. Jeg sa blant annet: "Vil du ha et langt og morsomt yrkesliv, må du lære deg å beherske basis ikt, helst mer". Og brukte Gartners klassifisering av ikt-kompetanse i fem kategorier der basis er nest nederst. Mange spurte etterpå hva de bør lære, eller hva deres barn bør lære. Jeg innrømmer at jeg svarte litt svevende.

Ambisiøse jenter eller gutter på 16-18 år har fem år foran seg på skolebenken og deretter omtrent 40-45 i yrkeslivet. De vil bli uteksaminert i begynnelsen av tjuetallet, ta sin første jobb og skaffe seg litt erfaring. Og vips, så er det blitt 2027. De må regne med fire-fem arbeidssteder i løpet av karrieren (eller flere karrierer). Ikt-verdenen vil se helt annerledes ut i 2027 enn i dag. Ikt-revolusjonen vil ha fått en annen karakter, en annen teknologisk revolusjon vil ha tatt plassen. Vi putter den i sekkeposten digitalisering, en potent blanding av nye teknologier og nye forretningsprosesser. Dit vil de mest fremsynte og vågale bevege seg. Ikt vil være en moden servicebransje til den tid, der ikke svært mye vil skje fra år til år: Produktene vil være der, infrastrukturen vil være der, forretningsmodellene vil være der. Ikt-innovasjon vil skje i det små.

I mellomtiden, frem til 2027, vil det storme på mange områder. Ikt-tjenestemarkedet vil fortsette å bli globalisert, stadig flere jobber vil bli utført i andre land, ikke her. Norge vil fortsatt være et supert land å bo i, men innen ikt-leveranser vil vi ikke spille førstefiolin, annet enn som importør. Vi vil kjøpe teknologi og bruke den på lure måter, men utvikling vil dreie seg om forretningen. Det er for slitsomt og risikabelt å drive de høyinnovative miljøene med et så lite hjemmemarked. Vi vil gjerne gå hjem klokka fire og reise på hytta i helgene. Vi, og noen andre europeiske land, vil nyte rikdommens frukter. Thomas Friedman har sagt det så kvikt: "Vi kan ikke slå vakt om 35 timers arbeidsuke når det finnes indiske sivilingeniører som er villig til å jobbe 35 timer pr dag".

Dessuten vil enda flere jobber bli fjernet på grunn av automatisering, spesielt innen detaljhandelen. Det kommende tiåret vil være preget av at ikt-bransjen må lære å ta sin egen medisin, prosessene vil bli enklere og selvgående. Som på kjernekraftverk og tankskip der noen få mennesker sitter og glaner på skjermer mens automatikken råder. For hver robot som blir introdusert forsvinner tre jobber.

Et dystert bilde? Den gode nyheten er at tre av fire vil være oppegående ikt-brukere. De vil bruke ikt dagen lang. Men de vil ikke behøve dyp ikt-utdannelse for dét, det vil være nok med noe mellom ad hoc og topp spesialisering: kursing, interesse og praksis. Mye av det vil de få i privatlivet. Hvafforno? Vil det ikke være behov for ikt-spesialister til den tid? Jovisst, men de skal være mer begavede, svært velutdannede, dønn motiverte og mange færre. Noen av dem vil hete data scientist. Arbeidsmarkedet vil være åpent, flinke folk vil flytte hit og dit eller jobbe fra der de bor. (Noen mener at vi skal stenge grensene og være oss selv nok. Jeg er i den andre leiren.)

 I den verden du skal forberede deg til, vil ikt være velkjent til det kjedelige.

Det har vært moro med ikt-revolusjonen, men ingenting varer evig. Fremtiden er ikke en forlengelse av fortiden. Til tjueåringene vil jeg si: Du skal være yrkesaktiv fra omtrent 2020 til 2060. Ta ikke utgangspunkt i den verden du har vokst opp i. I den verden du skal forberede deg til, vil ikt være velkjent til det kjedelige og nærmest usynlig. De spennende greiene vil foregå langs en annen akse, f.eks. data analytics. For de fleste vil bransjen de tilhører fremdeles være en viktig del av identiteten. Gjennom dét vil de bygge sitt liv og sitt nettverk. Lær deg et primærfag: fisk, forsikring, media... og sørg for at du kan nok om ikt til å utnytte de mulighetene som vil finnes. Det er forretningen du må forstå.

Sats ikke på ikt som det eneste brohode i ditt liv hvis du ikke er så begavet og så dedikert at du tar mål av deg til å konkurrere om de relativt få interessante ikt-stillingene i Norge. Og vær klar over at du vil måtte kjempe om jobben din med indere, ukrainere og polakker, som jobber fra lavkostland som India, Ukraina eller Polen.

Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.