Illustrasjon: iStock

HVORFOR IKKE NETTSKY? Skyen har fremdeles en magisk klang, skriver Peter Hidas. Illustrasjon: iStock

For det meste skyet

PETERS PLASS: For ti år siden dukket nettskyen opp som noe nytt og og fengende, men også litt skummelt. Nå er tiden kommet for å tenke «cloud first».

Den viktigste innvendingen gjaldt sikkerhet. Da skyen var ny, påsto mange at det å flytte data ut fra interne datasentraler var usikkert og uansvarlig. Frykten for det ukjente, best å være forsiktig. I

t-avdelingene følte, med rette, at de kunne miste kontrollen. Gartner har for lengst påvist at profesjonelt drevne nettskyer kan sikres minst like bra som in-house lagring. Akkurat som store datasentraler, har skyleverandører tilgang til de beste sikkerhetsløsninger.

Jeg mener selvfølgelig ikke å foreslå at intern drift dermed bør opphøre og alt løftes himmelhøyt. Det vil ikke gi tilstrekkelig verdi i forhold til innsats og risiko.

Men å vurdere nettsky, som et alternativ for nye prosjekter, bør være påbudt. De som nekter for dette i 2017, kan ha skjulte motiver. Spesielt for digital handel og tjenester er nettsky et nødvendig element. (OBS: det er offentlig tilgjengelige skyer jeg snakker om her, public cloud. Markedet holder på å miste interessen for private skyer.)

Gartner anbefaler større organisasjoner å planlegge veien til en skybasert fremtid. Prognosene tilsier at allerede i 2020 vil omtrent en firedel av it-leveransene være skybasert. «Cloud first» betyr at skyen skal være førstevalget når nye applikasjoner blir planlagt.

Spørsmålet bør være: "Hvorfor ikke nettsky?"

Skyen har fremdeles en magisk klang. Det er noe annet enn konvensjonell, trøtt databehandling, lissom. Det gjelder å passe seg for det som kalles «sky-vasking», det vil si at alle tilbud, uansett innhold og kvaliteter, blir solgt som nettsky.

Men å levere tjenester fra skyen forutsetter svære haller, masse maskiner og infrastruktur, kommunikasjonslinjer, avansert programvare, driftsapparat, stadige fornyelser, servicenivåavtaler m.m. ”Vår kapasitet er uendelig”, sier leverandørene. ”Du kan bruke mer eller mindre, det er helt opp til deg!” Bare tull. Ingen har råd til å bygge opp uendelig kapasitet. Alle vil tjene penger.

Det betyr at leverandørene må få forpliktende meldinger om hvor mye kapasitet kundene planlegger å bruke i de neste tolv måneder. Får de ikke det, blir de nødt til å øke prisene eller redusere servicegraden. Fremdeles ingen gratis lunsj, altså.

De store aktørene har bestemt seg: fremtiden er skybasert. Amazon, Microsoft, Google, Oracle og IBM drar feltet. Vår lokale storspiller, Evry, har valgt IBM til sin skyleverandør.

Skyen er en forutsetning for digitalisering, og derfor finnes det hundrevis av skytjenester å velge mellom. De kan grovt deles i tre kategorier. Den første er Software-as-a-Service, det vil si å ta i bruk applikasjoner som én (og vanligvis bare én) leverandør tilbyr. Velger du SaaS, vet du at flyttemulighetene nærmest er lik null. I praksis er du innesperret, men det behøver ikke å være en vesentlig ulempe.

Den store kampen i it-verden står mellom plattformer.

Den andre kategorien er Platform-as-a-Service. Den store kampen i it-verden står mellom plattformer, det vil si maskiner og programvare som du kan bygge på. Store aktører som Google, IBM og Microsoft tilbyr sine plattformer som inneholder bunker med basale funksjoner. Det er relativt lett å bygge verdiøkende, digitale tjenester oppå dem, mye lettere enn å starte fra scratch. Jo flere kunder desto større blir plattformens tiltrekningskraft.

Den tredje kategorien er Infrastructure-as-a-Service, det vil si tilgang til serverkapasitet, lagringsplass, nettverk og basale driftstjenester «i løsvekt» eller «on demand». Det store salgsargumentet er «elastisitet»: du kan kjøpe så mye eller så lite du vil. Alt er klargjort, det er bare å flytte inn og sette i gang. (OBS: i IaaS er alt som har med applikasjoner å gjøre fullt og helt kundens ansvar, også applikasjonsdrift og reservekopiering.)

Til å begynne med leverte de store aktørene enten IaaS (for eksempel Amazon Web Services) eller SaaS (for eksempel Salesforce). Men etterhvert ble kundene tryggere og dermed kom PaaS-løsninger på banen for å kunne integrere og utvide egenutviklede applikasjoner.

Det vil bli stadig mer opplagt å velge nettsky-alternativet.

Gartner tror at de ledende skytjeneste-leverandører vil integrere de tre formene av skyleveranser fordi det er dét kundene vil ha. De tre vil bli et sammenhengende kontinuum og gjøre det mulig å skape 100 prosent skybaserte driftsløsninger.

Det vil bli stadig mer opplagt å velge nettsky-alternativet. Teknologisk innovasjon flytter nemlig i raskt tempo til skyen. Nye løsninger og produkter blir levert “cloud-first” eller “cloud-only”. Fremtidens løsninger som Tingenes Internett og AI (kunstig intelligens) retter seg direkte mot skyen.

Dataforeningen offentliggjorde nylig en standardkontrakt for skytjenester, og det er bra. Veksten kan fortsette.

Peter Hidas er konsulent i Gartner og fast kommentator i Computerworld.