Simsalabim!

Jeg er fan av Amazons Kindle.

For 20 år siden faxet jeg til en bokhandel i New York etter nye bøker.

Jeg måtte hente dem på postkontoret. For ti år siden bestilte jeg dem på Amazons nettsted.

Posten leverte dem i postkassa. Nå får jeg bøkene servert på skjermen.

Simsalabim!

På 20 år er leveringstiden redusert fra seks uker til ett minutt, uten å løfte på rompa. Og prisen halvert.

Dette kan man kalle revolusjon! Eller kan man det? Tross alt mottar jeg samme tekst og bilder – raskere og billigere. Bare bits blir forflyttet, ingen atomer, og dét koster nesten ingenting. Meget bekvemt, javisst, men er dét en revolusjon?

Jeg ynder å fortelle om mine femti år i it-bransjen. Da jeg startet hadde vi manuelle skrivemaskiner med blåpapir, telefoner med dreieskive, og stensilapparater som luktet sprit. (Og sekretærer.) Nå har vi – ja, det er ikke måte på. Noen av mine bekjente ankommer med en bærbar pc og en Mac Air, en Ipad og en helt ny og en litt eldre mobil. Det kan ikke være sunt, halve dagen går med til synkronisering.

Så leste jeg følgende spørsmål et sted: "Hvis du måtte velge mellom bare to oppfinnelser, innlagt vann og klosett eller internettet, hvilken ville du valgt?" Det er Robert Gordon som stiller spørsmålet, økonomiprofessor fra Northwestern University. Han hevder at menneskeheten var vesentlig mer nyskapende før internettets tid.

I løpet av tiåret mellom 1876 og 1886 dukket det opp følgende: Forbrenningsmotoren, lyspæren, transformatoren, dampturbinen, jernbanen, bilen, telefonen, filmkameraet, fonografen, linotype trykking, filmruller for kameraer, diktafonen, kasseapparatet, vaksiner, betong og altså vannklosettet. Skrivemaskinen kom noen år tidligere, hullkort-tabulatoren noen år senere. Og så videre: Flymaskin, radio, luftkondisjonering, vakumrør, jetmotor, fjernsyn, elektrisk kjøleskap og en masse annet, inklusive atombomben. Mellom 1890 og 1940 ble verden totalt forandret. Min 50 års reise er blåbær.

Ja, hva ville du valgt? Det hele er selvfølgelig en provokasjon: Vi kan ikke sammenligne vannklosettet og internettet fordi de dekker helt forskjellige behov. De basale behov må dekkes først, det har Mazlow lært oss. Internettet gjør det til en lek å innhente informasjon og skaffe seg underholdning, men først kommer mat og husly. Nettet har økt vår livskvalitet betraktelig, men har ikke fjernet behovet for å gå på do. Det er selvfølgelig bare løgn og forbannet dikt at internettet forandrer alt.

Utviklingen stoppet heldigvis ikke opp i 1950. Her er noen landevinninger fra tiden etter annen verdenskrig: Flyreiser mellom kontinenter, helikoptre, kredittkort (og debetkort), pacemakers, transistorradioer, fotokopiering, digital fotografi, bærbare videokameraer, hjemmekino, CAD, GPS, CAT, MRI, satelitter, mobiltelefoner – og ikke minst bekjempelse av mange sykdommer, blant annet kan folk leve videre med et helt nytt hjerte. Simsalabim!

Nick Carr har utarbeidet et Mazlow-hierarki for teknologiske behov . Fra laveste til høyeste nivå ser det slik ut:

• Teknologier for å overleve – tenk brannvarsler eller klær
• For å organisere oss – tenk katedral eller avfallshåndtering
• For å skape rikdom – tenk dampmaskin eller samlebånd
• For å bli underholdt – tenk fjernsyn eller seilbåt
• Og til slutt teknologier for å realisere oss selv – tenk Facebook eller Botox

Øker internettet vår produktivitet? Det tror både du og jeg, men effekten er vanskelig å måle på BNP-statistikker fordi det meste på nettet er gratistjenester for forbrukere. I forhold til noen av de oppfinnelser som er på listen fra hundre år tilbake har nettet skapt få nye jobber, men har effektivisert bort en hel del. Selve nettgiganten Google, som leverer bits i alle former, har med alle sine datterselskaper bare 33.000 ansatte.

Den store bokhandelen i New York som sendte meg bøker i sirlige pakker er for lengst rasjonalisert bort, men de som liker fysiske bøker kan ennå en stund få dem fra Amazon. Det er leveransene på Kindle som vokser, og jeg forstår godt hvorfor: Jeg får mitt behov øyeblikkelig tilfredsstilt og slipper å slepe bøkene som hoper seg opp til loppemarked. Derfor kjøper jeg mer.

Data er det nyeste råstoff, internettet gjør det lett å få tak i data. Data må imidlertid struktureres, visualiseres, ajourholdes og foredles – ellers har de ingen verdi utover øyeblikket. Etterspørselen etter slike tjenester og forretningsmodeller vil skape spennende nye jobber, men vil neppe veie opp for alle de klassiske manuelle jobber som blir borte.