Svimlende, mystiske Google

Svimlende, mystiske Google

Ett av it-verdenens store mysterier: Hvordan klarer Google å betjene så mange brukere med så mange ulike tjenester og så uforutsigbar belastning, uten at svarstidene spretter i været?

Selskapet elsker å være mystisk, de holder godt på sine hemmeligheter, svaret må vi få frem uten deres hjelp.

Gartner Invest har kastet seg på oppgaven. Google er et børsnotert aksjeselskap. Som alle andre må også de rapportere alt om sin drift til amerikanske myndigheter. Der står tallet: Mellom 200 og 250 millioner dollar i kvartalet bruker Google på it-anskaffelser. Fra før av vet vi at de setter sammen sine egne maskiner av billige standardkomponenter. De bruker Linux. Anslår vi at det å bygge én maskin koster 900 dollar, og at like mye blir spandert på lager og periferiutstyr, har vi et svar: Google bruker minst en million servere i sine datasentre. Moderne servere har flere kjerner, som kan oppfattes som flere maskiner. Regner vi slik, blir antallet minst 3 millioner maskiner.

Med den investeringstakten de holder, installerer de over hundretusen servere pr kvartal. Man kan bli svimmel av mindre. Hvordan håndtere så mange servere? Hvordan koble dem sammen? Og hvor skal de stå? Fortsetter det på denne måten, vil de snart ha fem millioner maskiner med fire prosessorer i hver. Ingen andre bedrifter i verden er i nærheten av dette.

Kikker vi på disse tallene fra en annen vinkel, ser vi hvor store de er. HP leverte i fjorårets siste kvartal ca 600 000 servere. Dell leverte 460 000. IBM ca 300 000. Så kommer Google som nummer 4 i verden, men de leverer bare til seg selv. Verdens fjerde største serverleverandør heter Google.

Merkelig bransje

Google er i en merkelig bransje. Vi kan kalle den "infrastruktur for allehånde digitale tjenester". De leverer sine tjenester gratis. Når penger ikke blir brukt som rasjoneringsmekanisme, skyter tallene i været. Kanskje vokser behovet like raskt som biologiske pandemier, sykdommer som sprer seg gjennom smitte. Den ene forteller til den andre. Google åpner stadig nye tjenester som ingen har hørt om før. Antallet brukere går fra null til hundre millioner i løpet av noen uker. Alle vil være først på det nye. De behøver ikke annet enn en pc og et nettabonnement, og det har de jo fra før. Hvis det ikke går fort nok rundt, blir tjenesten forkastet. Ingen andre selskaper har forsøkt å etablere seg på denne skala i en så viltvoksende bransje.

Google er mest kjent som et søkeselskap. De får sine inntekter fra annonsører, ikke fra brukere. Men dette er bare begynnelsen. Når de klarer å bygge en så omfattende plattform, tilsynelatende uten praktiske grenser, er det bare et tidsspørsmål før de er i gang innen betalingstjenester (Google Check-Out finnes allerede, en konkurrent til PayPal) eller i helsesektoren. På analytikermøter snakker ledelsen allerede om 100 milliarder dollar i omsetning, tigangeren i forhold til i dag. Google er i gang med å besvare spørsmålet: Hva kunne vi gjøre hvis databehandling var gratis?

Hva gjør konkurrentene? Får Google stikke av og vinne løpet uten konkurranse? Microsoft vil gjøre sitt beste for å forhindre det. Microsoft-sjefen Steve Ballmer snakker ofte om "our cloud platform". Foreløpig er de et godt stykke unna. Ut fra offentlig tilgjengelige tall anslår Gartner Invest at Microsoft har godt under en million servere, kanskje under en halv million. Microsoft har vært eventyrlig suksessrik i en annen bransje, programvarebransjen.

Våpenkappløp

Det er først i de siste par årene har de begynt å kikke på hva Google holder på med. Frem til nå behøvde Microsoft ikke virkelig store datasentre, først med Live-produktene blir dette aktuelt. Det står ikke om penger, det har Microsoft nok av, men Google har utviklet noen metoder som det ikke er lett å kopiere. Det skal noe til å drifte tjenester, praktisk talt uten avbrudd, på en million massivt parallellkoblede servere i tyve datasentraler verden rundt.

Google bygger selv. Microsoft bygger sammen med HP. Hvem ellers kan delta i dette "våpenkappløpet"? Noen av verdens største telekom-selskaper, kanskje. Det snakkes mye om "It utilities", kjempemessige datafabrikker som leverer databehandlingstjenester slik e-verkene leverer strøm. "Software-as-a-Service" heter modellen. Ingen skal behøve å drifte sine egne servere, de kjøper den kapasitet de trenger fra en fabrikk som aldri lukker og alltid er oppe. Google viser veien

Les om: