Planlegger så åpent som mulig

Planlegger så åpent som mulig

Nødnettprosjektet evaluerer andre systemer, men hvis disse blir brukt, er det trolig som tilleggsteknologier.
-- I alle de andre europeiske nødnettene har de valgt å satse på Tetra eller en avart som heter Tetrapol. På oppdrag fra Regjeringen og Justiskomiteen og undersøker vi nå hvilke andre teknologiske alternativer som finnes. Det kan for eksempel være CDMA2000 i 450 MHz-båndet, som eventuelt må benyttes i tillegg til Tetra, sier Tor-Helge Lyngstøl, prosjektdirektør i Justisdepartementets Nødnettprosjekt..

-- Så dere driver med konkret radioplanlegging med Tetra-teknologien?

-- Vi planlegger ikke Tetra med tanke på å bygge det. Vi gjør det på grunn av at vi må ha et budsjett, og da bruker vi en referanseteknologi. Vi gjør computersimuleringer for å finne hvor mange basestasjoner som må til for å tilfredsstille dekningskravene dersom Tetra benyttes. Antallet vi får danner grunnlag for budsjettet. Vi vil også lage noen radioplaner for CDMA2000 i 45O MHz-båndet, og vi vil gjøre en liten Tetrapol-jobb.

Tyskland viser vei

Lyngstøl opplyser at i Tyskland er de svært opptatt av teknologinøytralitet og at Vodafone påstår at GSM-ASCI funksjonene kan gjøre jobben. Dette kalles ofte i Tyskland "GSM-BOS". "BOS" er rett og slett en tysk forkortelse for nødetater, og det er "ASCI"-funksjonene det dreier seg om.

Disse er spesifisert av den internasjonale telekomstandardorganisasjonen ETSI, brukes i GSM-R og er implementert av noen av infrastrukturleverandørene. Det kommer eksempelvis stadig flere nødnettfunksjoner i CDMA, og dette har Lyngstøl store forhåpninger til.

-- Har dere fått konkrete lovnader om utbyggingspenger fra Regjeringen? Et nødnett koster 3,6 milliarder kroner ) hvor mye ba dere om?

-- Det vil jeg ikke kommentere.

Lyngstøl vil heller ikke uttale seg om hvorvidt saken kommer opp på ny under Regjeringens budsjettkonferanse til høsten.

Oslo får nett først

Prosjektdirektøren forventer en etappevis utbygging.

-- Jeg regner med at områder av landet der det bor mest folk vil få nødnettdekning først. I forbindelse med konkret radioplanlegging har vi allerede tatt for oss Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud og Hordaland. Vi har simulert forskjellige radioalternativer, sier Lyngstøl.

Han mener det er tilbyderne som skal lage radioplaner som skal tilfredsstille dekningskravene. Og det er viktig at de har tilstrekkelig informasjon til nettopp å kunne gjøre det.

-- Vi har absolutt ikke tenkt å fortelle hvor basestasjonene skal plasseres! Tilbyderne vil sikkert tenke forskjellig. Blant annet oppgir de at deres stasjoner i ulik grad er bedre enn spesifikasjonen vi lager, sier Lyngstøl.