- Hva skal vi med alle A3-skriverne?

- Hva skal vi med alle A3-skriverne?

Skriverbransjen endrer seg, men offentlige anbud henger ikke med.

Hans Arvid Rønning har vært med i Lexmark fra bedriftens fødsel i 1991. Ja, faktisk fra før IBMs skriverdivisjon ble skilt ut som eget selskap.

- Hva er det som gjør at du holder ut i det mange vil hevde er den kjedeligste delen av databransjen?

- Skrivere er noe ingen har noe forhold til, men alle er avhengige av. Vi har 111 modeller i grånyanser, men faen så fargerikt det er det som kommer ut av dem, svarer Rønning smilende.

Ifølge Rønning er det moro å jobbe med å tilpasse, å få til, bygge merkevare og slike ting som selgere liker, som gjør at han fortsatt trives i jobben. Når du ikke er nummer en i markedet må du fremstå som et bedre valg for kunden, med bedre priser og bedre service.

- Markedsføring, altså dialog med kunder, er moro. Jeg er ikke mindre selger enn at jeg fortsatt føler at hvert salg er en seier. Og så må vi selge tre ganger før skriveren blir tatt i bruk hos kunden. Først må vi selge inn til kjeder, så må det selges inn til lager, og til sist skal skriverne selges fra forhandler til kunde. Det betyr at vi må bruke mye tid ute og snakke med brukerne, og det er moro.

Forbannet

Blant teknologijournalister går Hans Arvid Rønning for å være en blid og omgjengelig type. Det er sjeldent vi opplever han som sur eller sint. Men han hevder at det er sider ved jobben som gjør ham indignert. Han liker ikke uttrykket "forbannet".

- Svært mange offentlige anbud kommer med spesifikke krav som det ikke er mulig å konkurrere på eller som favoriserer enkelte leverandører fremfor andre. Jeg hevder ikke at det er noen korrupsjon inne i bildet, men når du blir forelagt et krav om at dokumentmateren for innskanning skal håndtere 250 ark, så nytter det ikke å komme med en maskin som tar 100. Hvem er det som har behov for å skanne en halv pakke papir i stedet for å velge en noe mindre kapasitet, men hvor du kan kontinuerlig mate arkene uten begrensning?

Gamle anbud

Temperaturen stiger utover det rent sommerlige.

- Vi ser at det antakelig er mange gamle anbudsdokumenter som blir gjenbrukt. Av gammel vane skal det være en A3-multifunksjonsmaskin med skanner, stifting, hulling, bretting, falsing og det hele. Hvorfor det, når bare én prosent av utskriftene er i A3-format. Og hvor ofte blir det dyre ekstrautstyret brukt?

- Det verste er at vi ikke får komme med alternative forslag. Er anbudet spesifisert, så er det det. Og ofte skal det være med fire timers oppmøte for service. Hvorfor skal det offentlige betale ekstra for dette, når de samtidig vil ha kortløsninger som gjør at om en skriver går i stykker, så kan brukeren ta den ut på en hvilken som helst annen skriver? Og hva skal du med 20 sorteringsskuffer når du har bedt om en løsning hvor utskriften først utføres når brukeren har trukket kortet sitt?

Rønning forteller at offentlige anbud ofte er svært rigide med hensyn til å tilfredsstille gamle løsninger eller enkelte leverandører i stedet for å definere behov og be om forslag.

- Vi leser telleverkene på alle skrivere vi kommer borti, og når det viser seg at 85 prosent av all A4-utskrift gjøres på A3-maskiner som er dyrere i anskaffelse, strømforbruk, drift og tar større plass, så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så vanskelig å vurdere A4-skrivere i stedet. Kanskje bare ha én stor og noen flere små?

Kopi og print

- Det er mye inkonsekvens og sløsing i offentlige skriveranskaffelser, forstår vi. Men det private næringsliv er bedre der, altså?

- Ja, faktisk. De er betydelig mer lydhøre for rimeligere og mer effektive løsninger. Men fortsatt ikke like flinke som kunder nedover i Europa. De etterspør også løsninger som sparer strøm og plass. Det hører vi sjeldent norske kunder be om.

- Bare misère, altså?

- Slett ikke. Nå begynner it-drift å få ansvar der hvor det tidligere var kontorsjefen som bestemte over kopimaskinen, så det ser lysere ut. Du vet, de som er vant med kopimaskiner, de har nå fått utstyr som også kan skrive ut fra nettverket og skanne. Mens skrivere er it-utstyr som kan skrive og skanne, men nå også kopiere. Altså de samme maskinene, men fra to forskjellige utgangspunkt.

Et siste hjertesukk fra Rønning:

- Kartlegging av utskriftsbehov er kanskje den siste steinen it-sjefen kan snu for å bedre økonomien og kutte kostnader. Og den bør snus så fort som mulig.