Kjøpeguide: Velg riktig skriver

Kjøpeguide: Velg riktig skriver

Blekk eller laser, vanlig eller alt-i-ett? Les våre kjøperåd før du bestemmer deg.

Utvalget av skrivere og multifunksjonsmaskiner er større enn noen gang før, og mange av produktene selges til så lave priser at vi neppe ville ha trodd det for noen få år siden.

Likevel er ikke skrivervalget blitt noe lettere enn før – snarere tvert imot.

Laser eller blekk? Farger eller sort/hvitt? Dedikert skriver eller multifunksjonsmaskin? Usb-tilkobling, nettverkskabel eller trådløst? Matriseskriver eller ...?

Det siste var en spøk. Riktignok selges det fortsatt matriseskrivere, fortrinnsvis for installasjon i gamle spesialløsninger som fortsatt tikker og går. Men det er lenge siden PC World beskjeftiget seg med den skriverteknologien.

LES OGSÅ: Bærbar-skriver for foto

Trøsten for mange av dem som skal fatte beslutninger om skriverkjøp i dag, er at prisene er så lave at man ikke begår økonomisk selvmord om man skulle velge feil. I hvert fall hvis vi snakker om kjøp av én billigskriver til hjemmekontoret.

Er du derimot ansvarlig for å kjøpe inn 10 store avdelingsskrivere til bedriften eller 100 multifunksjonsmaskiner til en offentlig etat, stiller saken seg naturligvis annerledes.

Uansett vil nok alle ha nytte av en liten oppdatering av status for skrivermarkedet. Det er greit å vite mer enn selgeren hos skriverforhandleren tror du vet.

Laser eller blekk?

For noen år siden var valget mellom laserskriver eller fargeblekkskriver enkelt. Laserskriver på kontoret, blekkskriver hjemme. Det hadde mest med pris å gjøre, for laserskrivere var stort sett for dyre til hjemme(kontor)bruk, både i innkjøp og drift.

LES OGSÅ: Slik skriver du billigere

I dag er bildet helt annerledes. Nå kan man få kjøpt en personlig sort/hvitt-laserskriver for godt under tusenlappen, med andre ord til nesten like lav pris som de billigste blekkskriverne.

Velger man multifunksjonsmaskin uten faks, får man et enklere og renere betjeningspanel med færre taster. Bildet viser Canon Pixma MP970. (Foto: Canon)

Prisrevolusjonen på blekkskrivere har med andre ord spredd seg til laserskrivermarkedet – inkludert fargelasermarkedet. De rimeligste fargelaserne fås nå for godt under 2000 kroner.

I klartekst betyr dette at innkjøpspris ikke lenger er noe viktig kriterium for valget mellom laser eller blekk.

Det er ikke dermed sagt at blekk eller laser er likegyldig for utskriftskostnadene. Det kan være himmelvid forskjell på rekvisitakostnadene, avhengig av hva skriveren brukes til – og hvor mye.

Forskjellene går imidlertid ikke bare mellom blekk og laser. Kjøper du feil type laserskriver i forhold til formålet, kan også det bli en kostbar affære. Rekvisita til laserskrivere omfatter ikke bare lasertoner, men også trommel og fuser-enhet.

På en rimelig, personlig laserskriver er disse delene konstruert for et beskjedent antall utskrifter, og hvis man overstiger denne «kvoten» i betydelig grad, vil utskriftene bli uforholdsmessig kostbare sammenlignet med utskriftene fra en laserskriver bygd for større utskriftskapasitet – men som til gjengjeld er dyrere i innkjøp.

Det er flere grunner til at regelen om laser til kontor og blekk til privatbruk står for fall. Det skyldes ikke bare at laserskrivere er blitt billigere. Blekkskriverkonstruktørene har tatt utfordringen på alvor og prøvd å gjøre noe for å møte «laserangrepet».

Det finnes også rimelige blekkskrivere myntet på kontorbruk. Her er HP Officejet K5400, som gir sort/hvitt-utskrifter med hastighet på 12 sider i minuttet og fargeutskrifter på 10 sider i minuttet. Kontorskrivere har gjerne større blekkpatroner enn hjemmeskrivere. (Foto: HP)

For eksempel har HP lansert «kontorblekkskrivere» som har betydelig større utskriftskapasitet enn de personlige fotoblekkskriverne vi pleier å installere hjemme. Her snakker vi om større blekktanker og betydelig høyere utskriftshastighet enn på «vanlige» blekkskrivere.

På den andre siden holder ikke fotoutskriftskvaliteten samme høye nivå som skrivere myntet på foto, men det er som regel heller ikke noe krav når det gjelder vanlige kontorutskrifter. For ordens skyld er dette heller ikke særskilt dyre skrivere – den enkleste modellen har en pris på rundt 1 300 kroner.

Det viktigste kriteriet for valget mellom laser eller blekk i dag er trolig spørsmålet om man ønsker å skrive ut bilder i fotokvalitet. I så fall er blekk fortsatt det eneste reelle alternativet.

Riktignok har det skjedd en stor forbedring av kvaliteten på fargelaserutskrifter, men det samme har jo skjedd på fotoblekkskrivere, så vi må bare fastslå at laserskriverne ikke greier å nå igjen blekkskriverne på dette området.

LES OGSÅ: Billig og bra skriver

Utskriftskostnader

Skriverprodusenten oppgir gjerne en levetid på blekkpatroner og tonerkassetter som baserer seg på at bare fem prosent av arket er dekket med blekk eller toner. En slik dekningsgrad kan være representativt for enkle tekstutskrifter, men så snart du skriver ut bilder eller dokumenter med en logo eller annen grafikk, spretter forbruket og dermed også sideprisen dramatisk. Skriver du for eksempel ut en normal web-side med tilhørende annonser er minimum 40-60 prosent av arket dekket med blekk eller toner, og da øker også sideprisen åtte til ti ganger.

Hos laserskrivere vil ofte en høyere dekningsgrad på utskriften også redusere levetiden på slitedeler. Har du beskjedne utskriftsmengder, spiller sideprisen en mindre rolle. Men vet du at du kommer til å bruke skriveren aktivt, bør du absolutt sjekke disse utgiftene.

– Iver Gamme

Men her snakker vi vel å merke om skikkelige fotoutskrifter på skikkelig fotopapir. Dokumenter av typen boligprospekter, prisplakater i butikker og andre utskrifter med fotografier som en del av utskriften, kanskje sammen med tekst og annen grafikk, kan godt gjøres på en moderne fargelaserskriver.

Skriver man ut mange generelle kontordokumenter fra sitt hjemmekontor, kan en moderne personlig sort/hvitt laserskriver være et godt alternativ.

For det første slipper man å fylle på med ny rekvisita så ofte som på en blekkskriver. (Men husk at når man først må kjøpe en ny tonerkassett, er denne mye dyrere enn et sett blekkpatroner.)

For det andre har laserutskrifter den fordelen at utskriftene er tørre når de kommer ut av skriveren. Blekkutskrifter, også tekstdokumenter, bør få tørke litt før man håndterer papiret. Spesielt grafikk og logoer med store fargeflater kan være ganske gjennomfuktig. Laser passer altså ypperlig i en travel kontorhverdag, enten kontoret er i en bedrift eller hjemme.

Men husk at en billig laserskriver, så vel som en billig laser-basert multifunksjonsmaskin, kan være ganske langsom, i tillegg til at utskriftskapasiteten er begrenset.

Rundt årsskiftet testet vi rimelige fargelaser-baserte multifunksjonsskrivere. En av maskinene, til vel 8 000 kroner, greide 20 sider i minuttet i både farger og sort/hvitt, mens en maskin til halve prisen greide 16 sider i minuttet i sort/hvitt og bare fire sider i minuttet i farger.

I-sensys MF4690PL er en av Canons multifunksjonsløsninger. Dette er en sort/hvitt-laserbasert maskin som kan skrive ut, skanne, kopiere og fakse, og som har nettverk som standard. (Foto: Canon)

Skriver eller multifunksjon?

Når man er blitt enig med seg selv – eller sine kolleger – om man skal satse på laser eller blekk, er neste steg å velge mellom dedikert skriver eller multifunksjonsmaskin.

Et av de tradisjonelle argumentene mot kombinerte enheter med skriver, faksmaskin, kopimaskin og skanner i ett, er at hvis ett av elementene ryker, så mister man også de andre så lenge maskinen er på reparasjon.

Dette argumentet er neppe så gyldig som det var før, ettersom vi i økende grad omgir oss med flere utskriftsenheter. Selv hjemme er det ikke uvanlig at man har et par skrivere – og dermed en i reserve som man kan ty til i en nødssituasjon.

Et annet argumentet mot multifunksjon har vært at de enkelte elementene i en multifunksjonsmaskin – skriveren, skanneren og så videre – som regel er en slags «midt-på-treet»-produkter. Ønsker du topp fotou tskrifter, bør du i stedet kjøpe en dedikert fotoskriver i toppklassen; ønsker du høyest mulig kvalitet på dine innskannede bilder, må du kjøpe en dedikert skanner av beste kvalitet.

LES OGSÅ: Gigantslipp fra Canon

Også dette argumentet ser ut til å stå for fall. Man får i økende grad kjøpt multifunksjonsenheter der de enkelte bestanddelene har like gode spesifikasjoner som de beste singelfunksjonsproduktene. Multifunksjonsmaskiner med integrert blekkskriver der dråpestørrelsen er kommet ned på én pikoliter, er nå et faktum. Og de forholdsvis enkle skannerløsningene vi har sett på multifunksjonsmaskiner hittil, blir nå supplert med integrerte skannere med film- og dias-skannerutstyr innebygd i lokket. Men da må man vel å merke litt opp i pris.

Xerox fremstår nå som en aggressiv aktør i skriver- og multifunksjonsmarkedet. Xerox Phaser 3100MFP kan skrive, kopiere og skanne, med en startpris på rundt 1 550 kroner inklusive mva. For noen hundrelapper ekstra kan den fakse også. (Foto: Xerox)

Uansett har vi stadig færre gyldige argumenter mot multifunksjonsløsninger. Mange av multifunksjonsmaskinene er dessuten blitt så rimelige at heller ikke prisen er noe avskrekkende argument mot dem.

Derimot er det mange gode argumenter for å velge multifunksjon.

For det første sparer man plass. Kontorlokaler er dyre å leie, og i vår tid bygges det også stadig trangere leiligheter i byene, så plass er dyrebart. Det sier seg selv at separat skriver, skanner, faksmaskin og kopimaskin krever mye mer plass enn en multifunksjonsmaskin som kanskje ikke er stort større enn én enkelt skriver.

For det andre er det utvilsomt rimeligere med en integrert løsning enn separate produkter, med hvert sitt kabinett, hver sin strømforsyning og så videre. Av samme grunn er det utvilsomt også mer miljøvennlig.

En kombinasjonsløsning som har fått vind i seilene i senere tid, er multifunksjonsenhet som kombinerer sort/hvitt-laserskriver med skanner og kopimaskin, der skanneren kan arbeide i farger.

En ypperlig løsning for hjemmekontoret – man beholder laserskriverens fordeler når det gjelder utskrift av tørre tekst- og kontordokumenter, kombinert med muligheten til å skanne inn i farger og bruke disse fargedokumentene i presentasjoner, som e-postvedlegg og så videre. Kopier blir naturligvis i sort/hvitt, siden det er skrivermodulen som lager dokumentet.

LES OGSÅ: Fotoutskrifter uten blekk

Den mest omdiskuterte modulen i multifunksjonsmaskiner i dag er faksenheten. Mange hevder at faksmaskinen er en død eller i hvert fall døende teknologi. På den andre siden brukes den fortsatt flittig både i næringslivet og i offentlig forvaltning. Og eiendomsmeglerne krever fortsatt at det første budet ditt i en budrunde må leveres med faks for at de skal få sikret seg underskriften din.

Lexmark X4675, med utskriftshastighet for kontormiljø – opptil 30 sider sort/hvitt og 27 sider farger i minuttet. (Foto: Lexmark)

Brother H2170W er en trådløs sort/hvitt laserskriver til under 2000 kroner. (Foto: Brother)

I kontorbedrifter må vi derfor regne med at faks fortsatt kommer til å være et krav når det gjelder multifunksjonsmaskiner. Derimot vil behovet variere blant dem som skal anskaffe multifunksjonsmaskin til hjemmebruk. Her er den eneste løsningen å analysere sitt eget behov.

Hvor ofte har du sendt eller mottatt en faksmelding det siste året? Hvis det forekommer veldig sjelden, kan du sikkert nøye deg med å bruke en faksmaskin på jobben de få gangene det blir aktuelt – hvis du får lov av sjefen. Og så slipper du å ta med faks på multifunksjonsmaskinen du kjøper til hjemmebruk.

Riktignok utgjør ikke faks-elementet noen enorm forskjell i prisen på multifunksjonsmaskinen, men du får jo et enklere, renere og penere betjeningspanel når du slipper alle faks- og nummertastene.

Samsung SCX-4500 er en tre-i-ett-maskin som skriver ut sort/hvite laserutskrifter, kopierer ditto og som kan skanne i farger. Til den blanke plasten i sort pianolakk følger det med støvklut. (Foto: Samsung)

Usb, kablet nett eller trådløst

Det finnes fortsatt skrivere og multifunksjonsmaskiner som har beholdt den gode, gamle parallell-skriverporten, men i praksis er det usb som dominerer når det gjelder kobling mellom pc og skriver.

Usb er en helt kurant overføringsteknologi. Riktignok har skriverprodusentene hengt igjen litt lenge i gammel, billig og langsom standard, USB 1.1-versjonen med teoretisk overføringshastighet på maks 12 megabit per sekund (Mbps), som tilsvarer 1,5 megabyte i sekundet.

For overføring av rene tekstdokumenter gir dette for så vidt mer enn god nok hastighet, men på litt mer komplekse dokumenter er det for dårlig. Vær også oppmerksom på at selv om det i de tekniske data om et produkt står USB 2.0, kan dette godt være USB 2.0 Full Speed-standarden, som tross navnet bare gir USB 1.1-hastighet.

Det er USB 2.0 Hi-Speed som gir skikkelig hastighet på teoretisk opptil 480 Mbps, tilsvarende 60 megabyte i sekundet, altså 40 ganger raskere de langsommere usb-standardene.

LES OGSÅ: HP-kamp mot piratblekk

Noen skriverprodusenter ser ut til å ha standardisert på USB 2.0 Hi-Speed over hele produktlinjen, mens andre bare fører opp «USB 2.0» på for eksempel sort/hvitt-lasere og andre enheter som fortrinnsvis tar imot enkle dokumenter med små datamengder, mens de gjerne presiserer «USB 2.0 Hi-Speed» på fargeskrivere og multifunksjonsmaskiner myntet på større datafiler.

Små dedikerte fotoskrivere er populære å ha med ut på tur. Her en av Canons Selphy-skrivere i aksjon. (Foto: Canon)

Usb-kabel mellom pc-en og skriveren eller multifunksjonsmaskinen er naturligvis en løsning som bare fungerer på enheter myntet på én enkelt bruker. Selv om de billigste skriverne er så billige at man lett kan installere én hos hver bruker, er det sjelden praktisk å gjøre det slik. Skrivere og multifunksjonsmaskiner er en type produkter som egner seg for deling mellom flere brukere.

Den enkleste formen for skriverdeling er den gode, gamle delingen i Windows, der delingen egentlig ikke skjer i skriveren, men i den pc-en som er koblet til skriveren via kabel. Denne pc-en blir da vertsmaskin for skriveren.

Enkelt og greit, men den som bruker denne pc-en kan med rette bli litt irritert over at de andre på jobben eller i familien stadig vekk legger beslag på prosesseringskapasitet på ens egen pc. Små tekstdokumenter tar ikke noe kapasitet å snakke om, men med store fotoutskrifter fra en kollega kan det til å se ut som om noen har helt sirup i pc-en. En annen ulempe er at hvis vertspc-en blir skrudd av, mister de andre brukerne forbindelsen til skriveren.

Oki har spesialisert seg på led-teknologi som alternativ til laser og kan by på skrivere som gir fine fargelaserutskrifter. (Foto: PC World Norge)

Derfor er skikkelig nettverksdeling en mye bedre løsning. Det er i prinsippet likegyldig om dette skjer via kabel eller trådløst. I begge tilfeller fremtrer skriveren som en selvstendig nettverksenhet, med separat ip-adresse og det hele, og som du finner ved å søke etter skriver på lokalnettet.

I en bedrift er det gjerne tilkoblingspunkter for nettverksenheter «overalt», slik at det er lett å finne et hensiktsmessig sted å plassere en kablet nettverksskriver. Hjemme er det gjerne færre valgmuligheter. Et typisk hjemmenettverk i dag har en trådløs-ruter plassert i det rommet som er definert som hjemmekontoret. Skriveren plasseres da med kabeltilknytning til ruteren, og den nås fra pc-ene i huset enten gjennom pc-enes egen kabeltilknytning til ruteren eller trådløst.

Hva er så fordelen med å kjøpe trådløs nettverksskriver eller multifunksjonsskriver? Først og fremst plasseringen – enheten kan plasseres uavhengig av ruteren. Det er for eksempel ikke alle tenåringer som ønsker å skrive ut dokumentene sine via skriveren på pappa eller mammas hjemmekontor...

I bedrifter er nok trådløse skrivere foreløpig mindre aktuelle, ettersom det enn så lenge er massevis med nettverkskabel i bedriftslokalene. It-sjefen har dermed én sikkerhetsbekymring mindre å tenke på hvis alle utskrifter går via kablet nettverk i stedet for trådløst, selv om et godt konfigurert trådløst nettverk ikke skal være noen bekymring – ideelt sett.

Les om: