TEST: Skaff deg superskriver for kontoret

En betydelig andel av de små sort/hvitt-laserskriverne selges til bedriftene, til tross for at de betegnes som «personlige laserskrivere». Vi har lett for å sette likhetstegn mellom «personlig» og «privat», men det stemmer ikke alltid. De personlige sort/hvitt-laserskriverne benyttes i betydelig grad til jobbrelaterte utskrifter, selv om de sikkert også spytter ut noen private brev innimellom. I hvert fall hvis de er plassert på hjemmekontoret. Og dét er tilfellet med mange av de personlige sort/hvitt-laserne. Selv om de i mange tilfeller er innkjøpt av arbeidsgiveren.

En god del befinner seg likevel på den enkelte brukers skrivebord på jobben. Det er mange grunner til at folk ønsker seg – og får tillatelse til – å installere en personlig laserskriver på kontoret, selv om bedriften har både én og flere store laserskrivere «på deling».

For noen brukere dreier det seg om bekvemmelighet. Andre, f.eks. personalansvarlige, skriver jevnlig ut konfidensielle brev og notater som ikke bør bli liggende på en delt nettverksskriver, tilgjengelig for alle. Riktignok finnes det løsninger i form av f.eks. kode som må tastes inn på fellesskriveren før utskriften kommer ut, eller separate, lukkede utmatingsskuffer for de enkelte medarbeiderne. Men med dagens skriverpriser kan det være like greit å kjøpe inn personlig laserskriver til de utvalgte som har slike behov.

Prisfall

Prisfallet på personlige sort/hvitt-laserskrivere har vært dramatisk. Vi har bladd i en test publisert i PC World Norge i 1995. Da kostet «personlige» lasere fra rundt 15 000 til godt over 22 000 kroner inkl. mva. I dag får du de billigste fra 700-800 kroner.I innbydelsen som vi sendte ut i forkant av denne testen, satte vi nedre og øvre prisgrense til henholdsvis 700 og 1 500 kroner eksklusive merverdiavgift, eller fra 875 til 1875 kroner inkl. mva.

Etter litt diskusjon endte de fleste leverandørene med å oppgi antatt butikkpris eller «gatepris» overfor oss, ikke tradisjonell veiledende pris. Som en av dem sa: – De færreste av disse skriverne selges jo til veiledende pris likevel...

I faktatabellen har vi for ordens skyld listet opp både prisen som leverandørene har oppgitt overfor oss og de laveste Internett-prisene vi greide å finne. I et par tilfeller er oppgitt pris lavere enn de laveste på Internett. Dette kan skyldes at skriverne nylig er blitt «reposisjonert» av leverandørene og at dette ikke rakk å slå ut på Internett-prisene før vår testomtale gikk i trykken.

Fordeler

Som personlig skriver på kontoret, på hjemmekontoret eller til vanlig hjemmebruk var blekkskriverne lenge dominerende, for laserskriverne lå altfor høyt i pris. Men i de senere år har personlige laserskrivere kommet etter for fullt med et prisnivå som ikke lenger skremmer noen. Og da er tiden moden for å vurdere blekk kontra laser ut fra andre forhold enn bare pris og økonomi. I en del tilfeller kan laser også ha praktiske fordeler fremfor blekkutskrifter, så sant man kan greie seg uten fargene. (Nå kommer for øvrig også rimelige fargelasere for fullt – sammenlignende test kommer her i PC World etter sommerferien.)

En av fordelene med laser fremfor blekk er at papiret aldri blir vått. Utskriving via laserskriver er pr. definisjon en «tørr» prosess. Dermed vil standard kontorpapir/kopipapir aldri bli vått og buklete, slik man kan oppleve med blekkutskrifter. På den andre siden kan papiret rulle seg noe sammen etter å ha blitt påvirket av den sterke varmen inne i laserskriveren.

Andre fordeler er skarp og klar tekst, lave utskriftskostnader og raske utskrifter.

Laserskrivere utvikler altså mye varme. I skriveren kan temperaturen komme opp i hele 200 grader. Nedkjøling er påkrevd, og laserskriverne avgir derfor en del viftestøy. De fleste skriverne går imidlertid helt i dvale kort tid etter siste utskrift, og da er de i praksis lydløse.

Økonomisk balansegang

Noen av skriverleverandørene oppgir forventet levetid på skriveren, for eksempel fem år eller 180 000 ark, «avhengig av hva som kommer først». Andre sier at slike skrivere brukes til såpass beskjedne utskriftsmengder at de aldri nå opp i så høyt antall utskrifter i sin levetid, og at det derfor er meningsløst å snakke om forventet levetid. Som én leverandør sier: «Du er sikkert lei den lenge før den er utslitt!» En annen leverandør sier: «Undersøkelser viser at skrivere i denne klassen skriver ut maksimalt 20 sider pr. dag gjennomsnittlig, men de kan selvsagt klare vesentlig mer. Vi vil anbefale en kunde med større utskriftsbehov å se på en annen modell, basert på totaløkonomi.»Utskriftsmengden er med andre ord avgjørende for økonomien i skrivervalget. Kjører man større utskriftsmengder enn disse skriverne er beregnet for, blir de dyre i drift. Men holder man seg på moderat nivå, vil man trolig oppleve dette som en rimelig og stort sett problemfri løsning på de daglige utskriftsbehovene. Og med de skriverprisene vi har i dag, både på laser og blekk, er det stadig flere som velger å ha begge deler på (hjemme-)kontoret.

Tonerkapasitet

I faktatabellen finner man angitt hvor mange ark man kan forvente å få ut av skriveren med den tonerkassetten som skriveren leveres med. Disse beregningene er basert på «standarddokumenter» med en trykksvertedekning på fem prosent, hvilket vil si kontordokumenter med tekst og bare en beskjeden mengde grafikk.

Merk deg at mange av skriverne leveres med tonerkassett som inneholder mindre toner enn du normalt får når du i neste runde kjøper deg ny «rekvisita-tonerkassett». Et par av leverandørene påpeker derimot at den første tonerkassetten er «like full» som dem du får kjøpt etterpå.

Lite programvare

Teknologien bak skriverne på disse sidene har utviklet seg forholdsvis lite de siste årene. De beskjedne utviklingskostnadene burde ha gjort dette til pengemaskiner for produsentene. Men konkurransen har ført til drastisk prisfall. Derfor er skriverne strippet for det meste. De leveres stort sett uten trykte håndbøker. Det er fristende å la den første utskriftsjobben være å skrive ut håndbøkene, som leveres digitalt, stort sett i PDF-format. De fleste er på 50-130 sider, men Canon slår til med over 300 sider og Epson med over 500, så det er kanskje ikke økonomisk å skrive dem ut. Det går jo greit å lese dem på skjermen også.

Ut over driverne og dokumentasjonen følger det med lite programvare. Blekkskrivere ledsages av både album- og bildebehandlingsprogrammer, spesialprogrammer for panoramabilder, for å skrive ut på CDer og DV-plater osv. Men ikke de personlige sort/hvitt-laserne.

På den andre siden er det dermed fort gjort å få skriverne i drift. Å pakke dem opp, fjerne limbånd og beskyttelsespapp, installere tonerkassett og driver, koble skriveren til PCen med en USB-kabel og kjøre ut den første prøveutskriften tar gjerne ikke mer enn 20-30 minutter, kanskje enda mindre.

Skriverne i testen

Vi endte opp med i alt sju skrivere i denne testen. Hvis du savner et eller annet merke, kan det skyldes at akkurat den leverandøren ikke leverte inn testprodukt innen tidsfristen, eller at leverandøren ikke har noe aktuelt produkt innenfor de prisgrensene vi satte. Dette er tilfelle med bl.a. Xerox og Kyocera. .