Programvare og demokrati

Programvare og demokrati

Journalist Nikolaos Farmakis kritiserer Teknologirådet for å "finne opp argumenter om demokrati", i sin kommentar i Computerworld 10.12.04. Bakgrunnen er Teknologirådets ferske rapport om programvarepolitikk.

I rapporten anbefaler Teknologirådets ekspertgruppe at det offentlige bruker åpne standarder for dokumenter som skal utveksles og arkiveres, og vurderer åpne standarder for all programvare som kjøpes inn. Slike krav vil fremme demokratisk tilgjengelighet til informasjon og stimulere konkurransen i programvaremarkedet.

Nikolaos Farmakis hevder på sin side at "alle" uansett kan lese Word-dokumenter, og at demokrati har mest med valgdeltakelse og ingenting med teknologi å gjøre. Han viser dermed manglende forståelse av både demokrati, teknologi og programvaremarkedet.

Demokrati handler om mer enn å stemme ved valg annethvert år. Blant annet er mulighet for å ytre seg og delta i beslutningsprosesser, og mulighet til å benytte demokratiske rettigheter som f.eks. innsyns- og klagerett i saker som angår en selv, viktige sider ved demokratiet.

Tilgang til offentlig informasjon dreier seg ikke bare om å kunne lese Word-dokumenter. Det handler også om å kunne fylle ut og utveksle søknadsskjemaer, og om programmer for å oppgi inntekter og formue til myndighetene. I dag må for eksempel Mac-brukere ta i bruk faks for å søke om midler fra Skattefunn.

Det er kanskje ikke et demokratisk problem at bare de som har Windows Media Player får tilgang til det nye www.filmarkivet.no. Men hva skjer når stadig mer av statens og kommunenes tjenesteproduksjon og saksbehandling blir digitalisert, blant annet gjennom moderniseringsministerens varslede Personlig internettportal? Er det akseptabelt at en slik tjeneste kun er tilgjengelig for de med en bestemt programvare?

Offentlige myndigheters valg av teknologiske løsninger påvirker alle som skal bruke dem. Det er viktig at offentlige teknologivalg ikke innskrenker borgernes mulighet til selv å velge hvilken programvare de ønsker å bruke på sin pc.

Farmakis påpeker at de fleste har Microsoft på desktopen sin, og at annen programvare kan lese de aller fleste Word-dokumenter. Han forutsetter med andre ord at Microsoft for all fremtid vil velge å gjøre sine formater tilgjengelige for konkurrentene.

Men en kommersiell aktør som velger å gjøre sine spesifikasjoner offentlig tilgjengelige, kan like gjerne velge å endre dem eller trekke dem tilbake med tanke på bunnlinjen. Det er derfor et poeng at en åpen standard forvaltes av en ikke-kommersiell organisasjon eller en organisasjon med et internasjonalt mandat.

Teknologirådets ekspertgruppe anbefaler myndighetene ikke å basere seg på kommersielle aktørers gode vilje når de skal sørge for at informasjon og tjenester gjøres tilgjengelige for alle. Det offentlige må stille tydelige krav til den programvaren som kjøpes inn. Hvilke selskaper som tilfredsstiller disse kravene - i dag eller i fremtiden - er selvsagt ikke Teknologirådets anliggende.

Programvarepolitikk har så langt vært upåaktet i norsk offentlig sektor. Teknologirådet mener det er viktig å rette søkelyset mot dette feltet, og vil komme med anbefalinger som kan bidra til gode teknologiske valg fremover.

Heldigvis har moderniseringsministeren erkjent alvoret, og lovet at digital kommunikasjon mellom det offentlige og borgerne i fremtiden skal skje uavhengig av plattform. Det kan love godt for fremtiden.

Christine Hafskjold,
prosjektleder i Teknologirådet