Radiobrikker leverer varene

Radiobrikker leverer varene

I framtiden kan brikker på størrelse med et knappenålshode gi oss nyttig informasjon om produktene vi kjøper. Hos Gilde er forsøkene med radiobrikker i full gang.
Tenk deg at du står i kjøttdisken og skal kjøpe biff til fredagskvelden. Tidligere på dagen har du hørt at det er brutt ut kugalskap i Belgia. Et lite parti belgisk kjøtt som er kommet til Norge kan være infisert. Hva gjør du?

De fleste av oss vil velge fisk. Ikke bare denne fredagen, men i lang tid framover. Vi blir kanskje sunnere, men for kjøttindustrien betyr vårt valg tapte inntekter.

Norsk Kjøtt og Gilde tror løsningen kan være RFID (Radio Frequency IDentification), eller radiobrikker. Om noen år kan hvert enkelt kjøttstykke i kjøledisken ha sitt eget identitetsnummer liggende i en radiobrikke som følger kjøttet helt fram til stekepannen.

På samme måte som registrereringplater på biler gjør det mulig å finne fram til eier, historikk og forsikring, vil radiobrikken fortelle alt du vil vite om kjøttstykket. Gjerne navnet på kua, for den saks skyld. Eller kanskje mer interessant, at kjøttet kommer fra Berkåk og ikke Belgia.

Sitter på gjerdet

Radiomerking av hvert eneste produkt i dagligvarebutikken på hjørnet ligger et stykke fram i tid. Men det er i den retningen det går. Store kjeder som britiske Tesco, tyske Metro, franske Carrefour og amerikanske Wal-Mart staker ut kursen. I løpet av året vil de 100 største leverandørene til disse kjedene ha innført radiomerking av sine produkter.

Norsk dagligvarehandel sitter foreløpig på gjerdet. Reitan-gruppen, med sine Rema-butikker, peker på at investeringskostnadene er for høye. I stedet skal strekkode-systemet utnyttes bedre. De andre norske dagligvarekjedene har tatt tilsvarende beslutninger.

Heller ikke leverandørsiden har tatt skrittet fra å se på radiobrikker som et interessant fenomen, til å legge planer for innføring av teknologien. Logistikkdirektøren i Lilleborg sa tidligere i år til Computerworld at "RFID er ikke hot". På konsernnivå har Orkla bare såvidt begynt å samle informasjon om bruken av radiobrikker. Den norske folkesporten "gjerdesitting" ser ut til å leve i beste velgående innen dagligvarebransjen.

Sparer millioner

Men det finnes unntak. Coop har lagt ned mye arbeid i å utvikle framtidens butikk og har tatt i bruk svært avanserte løsninger i en av kjedens OBS-supermarkeder. Tine har forsøksordningen med merking av meieriprodukter.

Men Gilde er kanskje den bedriften i Norge som er kommet lengst. Gilde har tatt i bruk radiobrikker på flere steder i verdikjeden som leder fram til kjøttproduktene vi finner i norske dagligvarebutikker.

På Gol merkes 90.000 slaktesau og lam per år. Med automatisk avlesning av radiobrikkene via antenner sparer Gilde millioner av kroner. Samtidig sikres produsentene riktig oppgjør.

Hovedmålet med Gildes prosjekt på Gol er å definere sporbarhet i leveranseprosessen med utgangspunkt i EUs skjerpede krav til sporbarhet for kjøtt.. Radiobrikkene holder rede på informasjonen som er nødvendig for å kunne følge kjøttet, samtidig som brikkene legger til rette for effektivisering.

Kravene fra EU er lite konkrete og det er opp til markedsaktørene å finne riktig sporbarhetsnivå. Gilde tror radiobrikker kan være et nyttig instrument for å gi forbrukerne den matvaretryggheten de i økende grad etterspør.

Reduserer svinn

På Gol er en radiobrikke festet til dyrenes øremerke. Hver gang brikken passerer en anetennestasjon registreres opplysninger om dyret. Når sjåførene henter dyr registreres dyrene gjennom sine radiobrikker. Via gsm sendes informasjonen til Gildes dataanlegg. Etter slakting følger brikken skrotten og det påføres en partetikett inn til skjæring.

Radiobrikkene og etiketter sikrer full sporbarhet for hvert dyr gjennom produksjonen, altså slakt, skjæring og foredling.

Hos Gilde Fellesslakteriet i Tønsberg benyttes radiobrikkene på en litt annen måte. Der er brikkene tatt i bruk for å redusere svinnet i produksjonen.

Hver dag dag passerer mer enn 10.000 såkalte bakker, eller plasttrau, gjennom systemet som produserer pølser for store deler av Norge. I tillegg forsvinner like mange ut til kundene. Noen av bakkene med pølser og leverpostei går til lager, mens andre ender hos samarbeidende slakterier.

Forenkler

Tidligere ble strekkoder benyttet for å identifisere hver bakke. Det ga høye kostnader i form av papirmerkelapper og lim. Dessuten ble merkelappene ofte uleselige på grunn av griseri og søl fra produksjonen. De nye radiobrikkene leses fra antenner på en snau halvmeters avstand og påvirkes av "visuell støy".

-- Vi ønsket oss noe billigere enn strekkoder. RFID gir oss det vi vil ha, sier Skjalg Petersen, avdelingsleder på prosessavdelingen hos Gilde Tønsberg.

Petersen understreker at prosjektet i Gilde Vestfold fortsatt er på forsøksstadiet og at det ikke er bestemt om RFID skal innføres i stor skala. Men radiobrikker på alle bakker ville forenkle arbeidet i prosessavdelingen enormt. Totalt har Kjøttsamvirket to millioner bakker som de ideelt sett burde vite hvor befinner seg til enhver tid.

Gilde har samlet svært nyttige erfaringer og er nå i ferd må å optimalisere utstyret. Blant annet er bedre lesere er installert. Operatørene ute i produksjonen har også gitt nyttige tilbakemeldninger.

-- De som kjører systemene vil gjerne se synlig tekst på bakkene. Det gjør de ikke når vi bruker radiobrikker, sier avdelingleder Petersen.

Lenger ut

I Vestfold brukes radiobrikker fra japanske Hitachi som gjennom sitt Ubiquitous-prosjekt har laget verdens minste brikker. Den minste Mu-chip-en måler bare 0,4 x 0,4 millimeter, noe som åpner for at brikken kan legges inn nær sagt hvor som helst.

Innføring av RFID naturlig nok et kostnadsspørsmål. Typisk kostnad for en passiv brikke er 30 - 50 øre. Men det finnes rimeligere brikker og prisen vil falle ytterligere når teknologien tas i bruk i stor skala.

Erfaringene hos Gilde viset at innsparingsmulighetene er store. Systemet er tilpasset erp-systemet og åpner for helt nye integrasjonsmuligheter, både vertikalt gjennom produksjonsprosessen og horisontalt gjennom planlegging, regnskap og lager.

-- Prosjektet er i en tidlig fase og er som forskning å regne. I framtiden kan produktene følges lenger ut i verdikjeden, sier Petersen.

Gilde vet ikke når radiobrikkene vil følge kjøtt og pølser helt ut i butikkene. Arbeidet på Gol og i Vestfold legger forbereder grunnen for at det kan skje i en ikke alt for fjern framtid.

I mellomtiden får vi spise fisk.