Raser mot norsk bredbåndspolitikk

Raser mot norsk bredbåndspolitikk

Tiscali vurderer å selge sin virksomhet i Norge. Norgessjef Olav Sande mener manglende prisregulering er årsaken til at de ikke tjener penger.

Konsolideringen innen bredbåndsaktørene har trolig startet. Da den italienske bredbåndseverandøren Tiscali la frem sine resultater for 2003 i forrige uke, skapte en uttalelse fra toppsjef og styreformann Renato Soru bekymring hos norgessjef Olav Sande. Soru kunne fortelle at Tiscalis virksomhet skal fremover konsentrere seg om fem markeder i Europa (Storbritannia, Frankrike, Italia, Benelux og Tyskland).

Norge er følgelig ikke blant Tiscalis satsningsmarkeder. Det betyr at Tiscali vurderer salg eller på en annen måte vil kvitte seg med virksomheten i Norge.

-- Jeg kan bekrefte at salg er en av alternativene som kan vurderes. Men jeg må understreke at det ennå ikke er tatt noen beslutning, sier Sande.

Men trolig kommer en slik beslutning om kort tid. Derfor er fremtiden til de 45 ansatte i Norge usikker.

Krass kritikk

Manglende evne til å levere positive resultater er den viktigste årsaken til at Tiscali har mistet lysten på å satse i Norge. Sande mener underskuddene i Norge henger sammen med dårlige rammevilkår som gjør det vanskelig å skape lønnsomme alternativer til Telenor.

-- Det er på tide at norske myndigheter tar ansvar for å rydde opp i bredbåndsmarkedet. Politikerne krever lavere priser, men sørger ikke for like konkurransemuligheter, sier Sande.

Idag er Telenors kobberlinjer innlemmet i et regelverk fra Post- og Teletilsynet som sier at prisene skal være kostnadsbaserte. I praksis betyr det at Telenor ikke selv bestemmer prisen de kan ta.

Men for mesteparten av Tiscalis bredbåndskunder i Norge kjøpes både kobberlinjer og DSL-funksjonalitet av Telenor (ADSL wholesales). Dette produktene er utelatt fra den kostnadsbaserte priserreguleringen. Man skal ikke lenger enn til Danmark før myndighetene har foretatt en slik regulering av dette produktet for å stimulere til en lavere pris på bredbånd.

Skjevt prisbilde

Før eventuelle volumrabatter må Tiscali i dag betale 225 kroner i måneden per linje til Telenor. Idag kan du kjøpe et bredbåndsabonnementer for 265 kroner per måned (uten mva). Med andre ord går opptil 85 prosent av Tiscalis inntekter rett til Telenor.

Dette betinger imidlertid at Tiscali-kunden har et fasttelefon-abonnement. Har man ikke det, må Tiscali betale 285 kroner per måned til Telenor. Altså 20 kroner mer enn hva Tiscali selv selger tjenesten for.

Sammenlignes dette med Telenors priser på kun leie av kobbertråd, som er regulert, er prisforskjellene store. Nextgentel har basert sine bredbåndsprodukter bare på leie av kobbertråd. De betaler idag rundt 76 kroner per linje. Det er 149 kroner mindre enn hva Tiscali betaler. Med andre ord tredobler Telenor prisen på wholesale-produktet.

Reagerer

Også telekomanalytiker Tore Årønæs er reagerer på myndighetenes manglende vilje til å handle innenfor dette markedet.

-- Telenor kan i teorien ta akkurat den prisen de vil, sier han. Han mener det er flere som lurer på hvorfor ikke Samferdelsesdepartmentet ikke har tatt tak i dette.

-- Rundt 60 prosent av norske bredbåndskunder har en tjeneste som er basert på Telenors bitstrømsprodukt. Da er det et tankekors at dette holdes utenom kravet om kostnadsorienterte priser, sier Aarønæs. Idag er det totalt 312.000 adsl-kunder og opp mot 400.000 bredbåndskunder i Norge.