Rettighetsregulering i it-kontrakter

Rettighetsregulering i it-kontrakter

IT-kontrakter ikke er som andre kontrakter, det er spesielle regler for kundens rett til å disponere tjenesten eller produktet.

En leveranse av et dataprogram vil være levering av en opphavsrettslig beskyttet ytelse. Hvordan de opphavsrettslige spørsmål er regulert får direkte innvirkning på kundens rett til å disponere over den ytelsen som er levert. Rettslig sett skiller it-kontrakter seg fra de fleste andre kontrakter på dette punkt.

Åndsverksloven regulerer omfanget av opphavsretten til åndsverk, herunder dataprogrammer. Den gir imidlertid få klare svar når en konkret problemstilling vedrørende levering av programvare settes på spissen. Den beste måten å forebygge uenighet mellom leverandør og kunde på i en slik situasjon er på forhånd å ha eliminert problemet gjennom klar og presis avtaleregulering.

Hvordan opphavsretten til for eksempel dataprogrammer er regulert, har avgjørende betydning for hvilke rettigheter som er overdratt og for hvordan programmet dermed kan utnyttes.

Ettersom en it-kontrakt ofte gjelder leveringer som har stor betydning for en bedrifts daglige drift, er det avgjørende at de opphavsrettslige sidene er riktig regulert. Dette vil blant annet fastslå en kundes rett til faktisk bruk av programmet, retten til å endre eller videreutvikle programmet og retten til å lisensiere eller selge programmet videre.

Rettigheter til spesialprogramvare

Utgangspunktet er at den som rent faktisk utvikler og fremstiller programvaren, også beholder alle rettighetene til den.

Ved overdragelse av standard dataprogrammer, er det retten til å anvende programmet som er det sentrale element. Også der leverandøren har spesialtilpasset programmet vil retten til bruk oftest være det mest sentrale ved avtalen. Ved slike leveringer vil kunden imidlertid oftere ønske utvidede rettigheter i forhold til leveransen.

Det kan for eksempel være snakk om mulighet til å endre og videreutvikle programmet, samt videreselge eller anvende det på andre måter enn ved vanlig bruk. Spørsmålet om hvem som har opphavsretten til programvaren vil derfor oftere komme til overflaten ved levering av slike spesialutviklede programmer.

Det nærmere innholdet i hvilke rettigheter som er overdratt fra leverandør til kunde beror hovedsakelig på hvordan de opphavsrettslige spørsmålene er løst i den konkrete avtalen mellom partene.

Avtaletolkning i rettspraksis

Dette kan belyses med kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett av 30. april 2003. En leverandør av programvare hadde her inngått en avtale med en kunde om utvikling av et dataprogram i tilknytning til kundens egenutviklede forretningskonsept. Etter at programmet var ferdig utviklet, krevde kunden kildekoden utlevert for å endre programmet.

Kunden hevdet at avtalen som regulerte forholdet overførte enhver opphavsrett fra leverandør til kunde. Leverandøren nektet for dette. Han hevdet at opphavsretten til programmet ikke var overdratt og at kunden derfor ikke kunne kreve kildekoden overlevert for å få endret ytelsen.

Etter en konkret tolkning av ordlyden i avtalen som regulerte leveransen gav lagmannsretten kunden medhold i kravet om at opphavsretten til programmet var overdratt og at kildekoden dermed skulle overleveres for at endringer skulle kunne foretas.

Opphavsrett ved avtaleinngåelsen

Saken kan tjene som et eksempel hvor avgjørende det er å ha fokus på de opphavsrettslige spørsmål ved inngåelse av IT-programleveransekontrakter. Dersom en programutvikler ønsker sine opphavsrettslige beføyelser i behold må man være nøye med hvilket innhold den konkrete avtale har på dette punkt. Mange avtaler bærer preg av å ikke ha vært gjenstand for tilstrekkelig vurdering, og blir derfor kortfattede og ufullstendige når det gjelder disse spørsmål.

Den opphavsrettslige reguleringen av en it-leveranse vil ha stor betydning for hva leveransen egentlig kan sies å bestå av. De mest aktuelle opphavsrettslige beføyelsene som, disposisjonsrett, eksklusivitet, overdragelse og rett til endringer må konkretiseres og det nærmere innholdet i disse bør presiseres. På dette punktet skiller it-kontrakter seg fra de fleste andre avtaler. Det er derfor viktig å ha disse spørsmålene for øyet ved inngåelsen av slike kontrakter.

Hvordan man spesifikt regulerer rettighetene til en konkret leveranse, er først og fremst avhengig av partenes enkelte ønsker og behov. Det har selvfølgelig også sammenheng med hvilken leveranse det er snakk om og hvilken pris kunden er villig til å betale.

Frode Fugelsnes,
advokat i Codex Advokat AS